Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

haugtuss, haugtusse 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underjordisk mann som etter folketroen bor i haug (4);
Artikkelside

haugta

verb

Opphav

av haug

Betydning og bruk

om underjordiske: ta eller lokke (folk) inn til seg
Eksempel
  • gutten ble haugtatt av huldrefolket
Artikkelside

haugkall

substantiv hankjønn

Opphav

av haug

Betydning og bruk

kall (1 som hører til de underjordiske;
Artikkelside

gravhaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug over en forhistorisk grav
Artikkelside

grushaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. haug av grus
    Eksempel
    • planere ut grushaugen
  2. Eksempel
    • nå er byen bare en stor grushaug
Artikkelside

drive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Betydning og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåst sammen;
    Eksempel
    • vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som driver (3 i lufta;
Artikkelside

fillehaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
Artikkelside

vøle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med i dialekter vale ‘dynge, haug’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vøle med folk
Artikkelside

velte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av velte (2

Betydning og bruk

  1. noe som har veltet eller er lagt i haug
    Eksempel
    • rotvelte, tømmervelte
Artikkelside

ur 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • steinur
Artikkelside
Side 5 av 8