Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

særklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spesiell klasse når det gjelder kvalitet, dyktighet og lignende
Eksempel
  • være i særklasse (best, dårligst);
  • Sverige var i særklasse i nordisk mesterskap;
  • kontorfullmektig i særklasse – på et spesielt lønnstrinn
Artikkelside

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

også slæng

Opphav

engelsk kanskje; fra nordisk

Betydning og bruk

ord og vendinger som brukes i en spesiell, ofte spøkefull, betydning innenfor visse yrker og samfunnsgrupper, særlig blant ungdom;
jamfør sjargong
Artikkelside

skjørbuk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skyrbjúgr, kanskje, gjennom lavtysk, fra latin scorbutus; kanskje opphavlig nordisk

Betydning og bruk

sykdom som kommer av mangel på C-vitamin
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 ½ øre i 1875)
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • toskilling, tolvskilling
  3. penger
    Eksempel
    • bruke skilling;
    • tjene noen skillinger

Faste uttrykk

  • ikke ha vett for to skilling
    ikke det minste
  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

sesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

  1. den tid en representativ forsamling, domstol eller lignende sitter sammen
    Eksempel
    • høstsesjon, vårsesjon;
    • Nordisk råds sesjon
  2. utskrivningsmøte for vernepliktige
Artikkelside

race, res

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk, opphavlig nordisk; samme opprinnelse som norrønt rás ‘løp, bane’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bilrace;
  • kjøre race
Artikkelside

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge
Artikkelside

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
    Eksempel
    • romersk dekadanse;
    • moralsk dekadanse;
    • en kultur preget av dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
    Eksempel
    • dekadanse i nordisk litteratur
Artikkelside

danisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin danus ‘dansk’

Betydning og bruk

dansk ord eller uttrykk i et annet, særlig nordisk, språk
Artikkelside

brakteat

substantiv hankjønn

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Betydning og bruk

  1. middelaldermynt av sølv som er stemplet bare på den ene siden
  2. nordisk smykkeamulett fra 400–500-tallet som opprinnelig var en etterligning av romerske mynter
Artikkelside
Side 4 av 5