Bokmålsordboka
danisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en danisme | danismen | danismer | danismene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin danus ‘dansk’Betydning og bruk
dansk ord eller uttrykk i et annet, særlig nordisk, språk