Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig napp
  2. brå bevegelse
    Eksempel
    • det gav et rykk i henne;
    • stanse med et rykk – brått
  3. Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  4. øvelse i vektløfting;
    jamfør støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen
Artikkelside

kupp

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk coup, opprinnelig ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rask og lovstridig maktovertakelse
    Eksempel
    • generalene tok makten i et blodig kupp;
    • regjeringen ble styrtet i kuppet;
    • mindretallet gjennomførte et kupp på årsmøtet
  2. forbrytelse som er gjort raskt og dristig
    Eksempel
    • banden planla kuppet godt
  3. heldig kjøp;
    Eksempel
    • gjøre et kupp under salget;
    • denne bilen var et kupp
Artikkelside

kvart 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quartus ‘fjerde’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kvart av formuen;
    • en kvart av verdens befolkning
  2. om klokkeslett: 15 minutter før eller etter en hel time
    Eksempel
    • klokka kvart over ett;
    • vi må gå kvart på fire
  4. fjerde tone i en diatonisk skala;
    intervall som svarer til tre trinn i en tonerekke
  5. a-streng på fiolin eller fele
  6. i fekting: hogg eller støt mot høyre side på motstanderen og den tilsvarende paraden
Artikkelside

kvint

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quintus ‘femte’

Betydning og bruk

  1. femte tonetrinn i en diatonisk skala;
    intervall som svarer til fire trinn i en diatonisk tonerekke
  2. høyeste streng på en fiolin
  3. i fekting: hogg eller støt rettet lavt mot venstre side;
Artikkelside

kontrastøt

substantiv intetkjønn

kontrastøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av kontra-

Betydning og bruk

særlig i fekting og boksing: støt som svar på angrep;
Artikkelside

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støt, tilskyndelse’, av impellere ‘støte til, skyve fram’

Betydning og bruk

  1. innskytelse, innfall
    Eksempel
    • handle ut fra en plutselig impuls
  2. idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
    Eksempel
    • de er påvirket av impulser fra utlandet;
    • skifte miljø og få nye impulser
  3. kortvarig støt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker;
Artikkelside

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken
Artikkelside

knusingsskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade på kroppsdel på grunn av støt eller slag;
jamfør kontusjon
Artikkelside

knubb

substantiv intetkjønn

Opphav

av knubbe

Betydning og bruk

Artikkelside

flikke 2

verb

Betydning og bruk

i ballspill, særlig fotball: sende ballen videre i (tilnærmet) samme retning med et kort spark eller støt
Eksempel
  • flikke ballen videre
Artikkelside
Side 3 av 8