Bokmålsordboka
elektrisk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
elektrisk | elektrisk | elektriske | elektriske |
Opphav
av nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603; opprinnelig gresk elektron ‘rav’Betydning og bruk
- som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
Eksempel
- elektrisk oppvarming;
- elektrisk lys;
- elektrisk ladning;
- elektrisk gjerde;
- elektriske artikler
- brukt som adverb:
- boligene varmes opp elektrisk
- i overført betydning: intenst, spent
Eksempel
- stemningen var elektrisk;
- samspillet mellom de to var elektrisk
Faste uttrykk
- elektrisk feltområde der elektriske krefter virker;
elektrisk kraftfelt - elektrisk fiskfisk som kan gi elektrisk støt
- elektrisk stolapparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
- elektrisk støtbrå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen