Bokmålsordboka
statskupp
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et statskupp | statskuppet | statskupp | statskuppastatskuppene |
Opphav
etter fransk coup d’étatBetydning og bruk
plutselig og grunnlovsstridig overtakelse av makten i en stat, iverksatt for eksempel av statsoverhodet, offiserer eller en mindre gruppe regjeringsmedlemmer
Eksempel
- begå statskupp