Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 971 oppslagsord

pus

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. kjæle- eller lokkenavn for katt (eller hare)
    Eksempel
    • en kjælen, liten pus
  2. kjælenavn for menneske
    Eksempel
    • gratulerer med dagen, pusen min!
Artikkelside

pæreblits

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slags blits der lyskilden er en glasspære i en liten reflektor;
Artikkelside

puselanke

substantiv hankjønn

Uttale

puˋselangke; puselanˋgke

Betydning og bruk

kjælenavn på liten barnehånd eller barnefot
Artikkelside

puppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin, opprinnelig ‘liten pike’

Betydning og bruk

insekt på utviklingstrinnet mellom larve og fullt utviklet insekt;
jamfør puppestadium
Artikkelside

pyse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør svensk dialekt pus, pys ‘liten gutt’

Betydning og bruk

svekling, reddhare
Eksempel
  • være en ordentlig pyse
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for en) tone (1, 1) som er et halvt trinn lavere enn h;
    jamfør B-dur og b-moll
  3. i noteskrift: fortegn (2) som gjør noten bak et halvt trinn lavere;
  4. merke på noe som kommer som nummer to
    Eksempel
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk B på eksamen
Artikkelside

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
  3. merke for den fjerde i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

risp

substantiv intetkjønn

Opphav

av rispe (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre noen risp med kniven
  2. liten rift;
    flerre
    Eksempel
    • få noen risp i ansiktet
  3. noe som er rispet (3 av;
    fiskeskjell
Artikkelside

risle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ris (3

Betydning og bruk

  1. liten busk
  2. gren, kvast
  3. hos mange gressarter: toppformet blomsterstand, sammensatt av klase som bærer småaks;
    jamfør havrerisle
Artikkelside
Side 2 av 98