Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)

nukleus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

kjerne (1, 2) i for eksempel et atom eller en celle

morcelle, morselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mor

Betydning og bruk

celle som gir to nye celler ved celledeling

korkcelle, korkselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

død (luftfylt) celle (4) med tette vegger

lymfocytt

substantiv hankjønn

Uttale

lymfosytˊt

Opphav

av latin lymfe ‘klart vann’ og cytos ‘celle’

Betydning og bruk

en type hvit blodcelle som blir dannet i lymfevevet, og som deltar i kroppens immunforsvar;
Eksempel
  • lymfocyttene spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner

kreftcelle, kreftselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle i kreftsvulst

kjønnscelle, kjønnsselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle som gjennom sammensmelting med en annen kjønnscelle av motsatt kjønn kan gi opphav til et nytt individ;
jamfør eggcelle og sædcelle

kromatofor

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nydanning; jamfør krom

Betydning og bruk

i botanikk og zoologi: celle(del) som inneholder pigment

fagocytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’ og kytos ‘celle’

Betydning og bruk

celle (4), særlig hvit blodcelle, som har evnen til å ta opp i seg og bryte ned bakterier og ødelagte celler

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘liten knute’, beslektet med kart (1

Betydning og bruk

  1. organ i kroppen som har evne til å skille ut visse stoffer
  2. organ eller celle i plante som skiller ut væske