Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg
Artikkelside

forkle 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. klesplagg til å ha på framsiden av kroppen, utenpå de andre klærne, som vern mot søl og slitasje
    Eksempel
    • slakteren har på seg et stort, hvitt forkle;
    • knytte forkleet rundt livet
  2. i overført betydning: anstand (2)
    Eksempel
    • være forkle for noen
Artikkelside

forkle 2

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Betydning og bruk

kle ut, maskere
Eksempel
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • være forkledd som cowboy
Artikkelside

forkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kle (seg) ut eller maskere;
    jamfør forkle (2
    Eksempel
    • feire karneval med forkledning og sang
  2. drakt som en er forkledd i
    Eksempel
    • en raner i forkledning
Artikkelside

fangskinn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skinn (1

Betydning og bruk

forkle av skinn som visse håndverkere bruker
Artikkelside

anstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør anstå

Betydning og bruk

  1. verdig holdning, framtreden
    Eksempel
    • føre seg med anstand
  2. (eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg anstendig;
    Eksempel
    • være med som anstand
Artikkelside

ermeforkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjolelignende forkle (1, 1) med ermer
Artikkelside

formumme seg

Betydning og bruk

maskere eller forkle seg;
Se: f
Artikkelside

blyforkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blyholdig forkle som verner mot røntgenstråler
Artikkelside

-kle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tøystykke der førsteleddet nevner type eller bruk;
jamfør klede (1, 2);
i ord som forkle (1, tørkle og åkle
Artikkelside
Side 1 av 2