Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov

skyr

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra islandsk; samme opphav som skjør (1

Betydning og bruk

meieriprodukt av syrnet skummetmelk, tilsatt melkesyrebakterier, som minner om yoghurt

skvallerkål

substantiv hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

plante i skjermplantefamilien med sagtaggede blader og hvite blomster;
Aegopodium podagraria

serigrafi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som serigrafi (1; jamfør -grafi (2

Betydning og bruk

bilde framstilt ved hjelp av silketrykk (1);

samba

substantiv hankjønn

Uttale

samˊba

Opphav

fra portugisisk

Betydning og bruk

rytmisk brasiliansk dans og musikk, med opphav i musikktradisjoner i den afroamerikanske befolkningen og med innflytelse fra europeisk dansemusikk

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, navn på byen Chur i Sveits, trolig sammenblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet samme opphav som velsk (2

Betydning og bruk

som er på et sammenblandet eller uforståelig språk;
Eksempel
  • de forstod ikke så mye av den kaudervelske plapringen

rumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv

fullblodshest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tre raser ridehest av orientalsk opphav
Eksempel
  • en engelsk fullblodshest

rhythm and blues

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilretning innen populærmusikk med opphav i afrikansk-amerikanske musikktradisjoner

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffet ris
    riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette