Bokmålsordboka
kaudervelsk 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kaudervelsk | kaudervelsk | kaudervelske | kaudervelske |
Opphav
av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, navn på byen Chur i Sveits, trolig sammenblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet samme opphav som velsk (2Betydning og bruk
sammenblandet eller uforståelig språk
Eksempel
- de forstod ikke så mye av den kaudervelske plapringen