Bokmålsordboka
velsk 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| velsk | velsk | velske | velske |
Opphav
trolig fra lavtysk; jamfør norrønt valskr ‘gallisk, fransk’, betydning 1 fra engelsk Welsh, opphavlig et keltisk stammenavnBetydning og bruk
Eksempel
- velsk språk
- i norrøn tid: som hørte til eller kom fra romanske land, særlig Frankrike og Italia