Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
verselinje
,
verslinje
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
linje av ord i
strofe
(1)
eller dikt
Artikkelside
mannlig utgang
Betydning og bruk
trykktung sluttstavelse i en verselinje
;
til forskjell fra
kvinnelig utgang
;
Se:
mannlig
Artikkelside
vers
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vers
;
av
latin
versus
‘vending’
Betydning og bruk
linje i
strofe
(1)
eller dikt
;
verselinje
Eksempel
strofen har fire
vers
;
skrive talen på
vers
gruppe av verselinjer som hører sammen
;
strofe
(1)
Eksempel
synge alle tre
versene
dikt
(1)
Eksempel
skrive
vers
del av kapittel i Bibelen
Eksempel
Johannes’ evangelium kapittel 3
vers
16 (Joh 3,16)
Faste uttrykk
synge på siste verset
nærme seg slutten
Artikkelside
mannlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mannligr
Betydning og bruk
som gjelder menn, som er mann
;
jamfør
kvinnelig
Eksempel
mannlig
lærer
;
mannlig
avkom
;
mannlig
anatomi
Faste uttrykk
mannlig rim
enstavet rim
;
til forskjell fra
kvinnelig rim
mannlig utgang
trykktung sluttstavelse i en verselinje
;
til forskjell fra
kvinnelig utgang
Artikkelside
kvinnelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kvennsligr
Betydning og bruk
som er kvinne eller gjelder kvinner
Eksempel
kvinnelige
arbeidere
;
kvinnelige ledere
;
kvinnelige
egenskaper
Faste uttrykk
kvinnelig rim
tostavet rim
;
til forskjell fra
mannlig rim
kvinnelig utgang
tostavet rim med trykklett sluttstaving i en verselinje
;
til forskjell fra
mannlig utgang
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
;
de la Europa for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
versemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
oppbygning av en verselinje
eller
et dikt, særlig med hensyn til arten og antallet av verseføtter
Artikkelside
verseform
,
versform
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
litterær form med bundne vers
;
metrisk
(1)
form
oppbygning av en verselinje
eller
et dikt, særlig med hensyn til arten og antallet av verseføtter
;
versemål
Artikkelside
kvinnelig utgang
Betydning og bruk
tostavet rim med trykklett sluttstaving i en verselinje
;
til forskjell fra
mannlig utgang
;
Se:
kvinnelig
Artikkelside
adalhending
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
aðalhending
Betydning og bruk
i norrøn metrikk:
helrim
i en verselinje
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
verselinje
,
verseline
,
versline
,
verslinje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linje av ord i
strofe
(1)
eller dikt
Artikkelside
vers
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vers
;
av
latin
versus
‘vending’
Tyding og bruk
linje i
strofe
(1)
eller dikt
;
verselinje
Døme
strofa har fire vers
;
skrive tala på vers
gruppe av verselinjer som høyrer saman
;
strofe
(1)
Døme
syngje alle tre versa
dikt
(1)
Døme
skrive vers
del av kapittel i Bibelen
Døme
evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16 (Joh 3,16)
Faste uttrykk
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
mannleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mannligr
Tyding og bruk
som gjeld menn, som er
mann
(1)
;
jamfør
kvinneleg
Døme
mannleg
avkom
;
mannleg
lærar
;
mannleg
anatomi
Faste uttrykk
mannleg rim
einstava rim
;
til skilnad frå
kvinneleg rim
mannleg utgang
trykktung sluttstaving i ei verselinje
;
til skilnad frå
kvinneleg utgang
Artikkelside
kvinneleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvennsligr
Tyding og bruk
som er kvinne eller gjeld kvinner
Døme
kvinneleg
arbeidar
;
kvinnelege prestar
;
kvinneleg
eigenskap
Faste uttrykk
kvinneleg rim
tostava rim
;
til skilnad frå
mannleg rim
kvinneleg utgang
tostava rim med trykklett sistestaving i ei verselinje
;
til skilnad frå
mannleg utgang
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
versemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
ytre bygnad av ei verselinje
eller
eit dikt, særleg med tanke på arta av og talet på verseføter
;
metrum
Artikkelside
versefot
,
versfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minste rytmiske eining i ei verselinje
Døme
dei enklaste verseføtene er troké og jambe
Artikkelside
verseform
,
versform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
litterær form med bundne vers
;
metrisk
(1)
form
oppbygging av ei verselinje
eller
eit dikt, særleg med tanke på arta av og talet på verseføter
;
versemål
Artikkelside
mannleg utgang
Tyding og bruk
trykktung sluttstaving i ei verselinje
;
til skilnad frå
kvinneleg utgang
;
Sjå:
mannleg
Artikkelside
kvinneleg utgang
Tyding og bruk
tostava rim med trykklett sistestaving i ei verselinje
;
til skilnad frå
mannleg utgang
;
Sjå:
kvinneleg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100