Artikkelside

Bokmålsordboka

helrim, heilrim

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et heilrimheilrimetheilrimheilrimaheilrimene
et helrimhelrimethelrimhelrimahelrimene

Betydning og bruk

fullstendig rim (2, 2) med innbyrdes samsvar både mellom vokalene og de etterfølgende konsonantene i rimstavelsene;
til forskjell fra halvrim