Bokmålsordboka
helrim, heilrim
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et heilrim | heilrimet | heilrim | heilrimaheilrimene |
| et helrim | helrimet | helrim | helrimahelrimene |
Betydning og bruk
fullstendig rim (2, 2) med innbyrdes samsvar både mellom vokalene og de etterfølgende konsonantene i rimstavelsene;
til forskjell fra halvrim