Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

verdt, verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Betydning og bruk

  1. som har verdi
    Eksempel
    • eiendommen er verdt en million;
    • være verdt sin vekt i gull;
    • det er ikke verdt papiret det er skrevet på
  2. som det er vits i;
    som fortjener noe
    Eksempel
    • det er ikke bryet verdt;
    • være verdt et forsøk;
    • vite alt som er verdt å vite om båter
  3. Eksempel
    • det er ikke verdt å nevne det

bry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av bry (2

Betydning og bruk

noe som er til ulempe eller plage;
Eksempel
  • være til bry for noen;
  • være bryet verdt;
  • ha noe igjen for bryet

ettertraktelsesverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som er verdt å trakte (1 etter
Eksempel
  • bo i et ettertraktelsesverdig område

misunnelsesverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som er verdt misunnelse
Eksempel
  • hun er i en lite misunnelsesverdig posisjon;
  • han har fortsatt et misunnelsesverdig utseende

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge

overlegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å overgå noen eller noe;
  2. oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakken
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning

cent

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin centum ‘hundre’

Betydning og bruk

skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikke en cent
    ingen penger;
    (absolutt) ingenting
    • han eier ikke en cent
  • ikke ta fem cent for
    ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
    ikke ta fem øre for
    • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen

nevneverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som det er verdt å nevne
Eksempel
  • vi har ingen nevneverdig arbeidsledighet for tiden

lesende

adjektiv

Opphav

av lese

Betydning og bruk

  1. som leser
    Eksempel
    • lesende ungdommer
  2. som er mulig eller verdt å lese;
    Eksempel
    • boka var absolutt lesende

Nynorskordboka 22 oppslagsord

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd ein million kroner;
    • vere verd prisen;
    • tiltaket er gull verdt
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • ho var esset på laget

nemneverdig

adjektiv

Tyding og bruk

som det er verdt å nemne;
Døme
  • det har ikkje kome nemneverdig regn i natt

leseverdig

adjektiv

Tyding og bruk

med eit innhald som er verdt å lese
Døme
  • ei høgst leseverdig bok

nja

interjeksjon

Opphav

av nei (2 og ja (2

Tyding og bruk

uttrykk for litt tvilande, atterhalden stadfesting, godtaking eller liknande
Døme
  • gjer du det? Nja, det er kanskje verdt eit forsøk

kage 2

kaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kaga

Tyding og bruk

  1. vende hovudet eller strekkje hals for å sjå
    Døme
    • det er ikkje verdt å kage etter det
  2. akte på, bry seg med

éin fugl i handa er betre enn ti på taket

Tyding og bruk

det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få;
Sjå: fugl

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

løne, lønne

løna, lønna

verb

Opphav

norrønt launa; av løn (1

Tyding og bruk

  1. gje i vederlag
    Døme
    • løne nokon for noko
    • brukt som adjektiv
      • lønande arbeid
  2. gje løn;
    betale for arbeid;
    jamfør lønt (2)
    Døme
    • løne nokon godt;
    • bedrifta lønte dei dårleg

Faste uttrykk

  • løne seg
    • gje (god) forteneste;
      gje rimeleg vederlag
      • drifta løner seg ikkje
    • vere klokt;
      vere umaken verdt
      • det løner seg ikkje å bli sint

løne seg

Tyding og bruk

Sjå: løne
  1. gje (god) forteneste;
    gje rimeleg vederlag
    Døme
    • drifta løner seg ikkje
  2. vere klokt;
    vere umaken verdt
    Døme
    • det løner seg ikkje å bli sint