Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vål

substantiv intetkjønn

Opphav

av våle

Betydning og bruk

våle

verb

Opphav

norrønt vála ‘jamre seg’

Betydning og bruk

Eksempel
  • våle og rope

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vål 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. samling av (brende) røter, stammer og kvister i utmark

vål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våle (2

Tyding og bruk

einskilt vålande skrik

vål 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våle 1

våla

verb

Opphav

av vål (1

Tyding og bruk

dra i dunge, haug

våle 2

våla

verb

Opphav

norrønt vála ‘jamre seg’

Tyding og bruk

  1. skrike, skråle høgt
    Døme
    • våle og rope
  2. gråte høgt;

våle 3

våla

verb

Opphav

samanheng med norrønt válað(i) ‘naud, hjelpeløyse’

Tyding og bruk

  1. ikkje få gjort noko
  2. vildre ikring
    Døme
    • våle seg utfor fjellet
  3. snakke utydeleg;
    snakke tøvete eller ufint

wolfram

substantiv inkjekjønn

Uttale

vålˊfram

Opphav

tysk av Wolf ‘ulv’ og, tysk målføre Rahm ‘smuss, sot, rust’; ordet laga av gruvearbeidarar som ei nedsetjande nemning

Tyding og bruk

tungtsmelteleg, hardt og seigt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 74;
kjemisk symbol W; jamfør W (3

volley

substantiv hankjønn

Uttale

vålˊli

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk volée ‘flukt’ av; latin volare ‘fly’

Tyding og bruk

i tennis: slag på ballen før han tek bakken

væle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vål (1

Tyding og bruk

  1. rotete haug, dunge, hop
    Døme
    • ei væle med kvist
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • i væle med
    i lag med, iblanda med