Bokmålsordboka
volley
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en volley | volleyen | volleyer | volleyene |
Uttale
vålliOpphav
gjennom engelsk, fra fransk volée ‘flukt’; av latin volare ‘fly’Betydning og bruk
i tennis og lignende: slag på ballen før den tar bakken;
også i fotball:
Eksempel
- ta ballen på hel volley – på direkten