Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers, genitiv av tverr

Betydning og bruk

på kortsiden;
i bredden;
som går (mer eller mindre) vinkelrett på (lengde)retningen
Eksempel
- båten var tvers av fyret da den gikk på grunn;
- tvers igjennom – helt igjennom
som substantiv:
Eksempel
- komme på tvers – komme i veien

Faste uttrykk

på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
tvers over
1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
  stien går tvers over tunet;
  treet ligger tvers over veien
2. rett ovenfor;
  på andre siden
  hun bor tvers over gangen for meg

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

risset eller tegnet linje
Eksempel
- tegne en rett strek;
- lage streker på arket;
- det var skåret inn streker i tømmeret;
- læreren setter strek under alle feil
- - blyantstrek
  - krittstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
en tegners linjeføring (1)
Eksempel
- han har en elegant strek;
- her ser vi ham i tegnerens strek
startstrek
Eksempel
- løperne stod på streken
smal stripe
Eksempel
- en fugl med hvite streker på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
- noen streker for langt
kompasstrek
Eksempel
- vinden dreide noen streker mot vest
overraskende, listig eller rampete handling;
påfunn;
puss (3, spikk (2
Eksempel
- en artig strek;
- gjøre mange gale streker
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyerstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensen for det tillatelige;
gå for vidt
det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
rød strek
1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
  få mange røde streker
2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
  våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn

Artikkelside

veft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veftr; av veve

Betydning og bruk

i veving: tråder som går på tvers av renningen (;

islett (1)

Artikkelside

veibom, vegbom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bom (, 1) på tvers av en vei for å vise at veien er stengt, at det må betales bompenger eller lignende

Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
Eksempel
- en bred gate;
- være bred over skuldrene;
- et bredt smil;
- et rikt område med brede bygder;
- male med den bredeste penselen
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
- huset er ti meter langt og fem meter bredt
som omfatter mye eller mange;
vidstrakt
Eksempel
- et bredt utvalg av matvarer;
- bred enighet;
- de brede lag av folket;
- drøfte en sak på bredt grunnlag;
- et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
- nå ut til et bredere publikum
utpreget;
folkelig (2)
Eksempel
- snakke bred østfolddialekt;
- han snakket med bred amerikansk aksent
- brukt som adverb:
  snakke bredt

Faste uttrykk

de brede lag
den store mengden av folk;
massene;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder;
overalt
hun har reist vidt og bredt

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i finere form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- ta på seg de fineste klærne sine;
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute

Artikkelside

usjarmerende

adjektiv

Betydning og bruk

lite tiltalende;

usympatisk, stusslig, utrivelig

Eksempel

et tvers igjennom usjarmerende strøk;
en usjarmerende oppførsel

Artikkelside

transversell

adjektiv

Betydning og bruk

som går på tvers;

transversal (

Artikkelside

våpenart

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

våpen (3), våpengren

Eksempel

samarbeide på tvers av våpenartene

Artikkelside

gjenboer, gjenbuer

substantiv hankjønn

Opphav

av gjen-, ‘rett overfor, tvers overfor’ og -boer

Betydning og bruk

nabo som en bor rett overfor

Eksempel

gjenboere og naboer blir varslet direkte;
vi har ikke gjenboere

Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

nokså vinkelrett på (lengde)retninga;
til sides, i breidda
- tvers av fyret – i høve til kystretninga;
- segle tvers over fjorden;
- gå tvers over gata
heilt
- gå tvers igjennom veggen;
- ho er tvers igjennom ærleg – heilt ut
med substantivisk funksjon etter preposisjon:
- på tvers av land;
- vedtak på tvers av folkeviljen – imot;
- gå på tvers – sidelengs;
- alt går på tvers – på tverke;
- både på langs og på tvers

Faste uttrykk

på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

rissa eller teikna linje
Døme
- teikne ein rett strek;
- lage strekar på arket;
- det var skore inn strekar i tømmeret;
- læraren set strek under alle feila
- - blyantstrek
  - kritstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
linjeføring (1) til ein teiknar
Døme
- ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
- deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
- ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
- nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
- vinden dreidde nokre strekar mot vest
overraskande, listig eller rampete handling;
påfunn;
spikk (2, prette, puss (3
Døme
- ein artig strek;
- gjere mange leie strekar
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyarstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensa for det sømelege;
gå for vidt
politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
raud strek
1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
  få mange raude strekar
2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
  foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn

Artikkelside

vegbom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bom (, 1) på tvers av ein veg for å vise at vegen er stengd, at ein må betale bompengar eller liknande

Artikkelside

veft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veftr; av veve

Tyding og bruk

i veving: trådar som går på tvers av renninga (;

islett (1)

Artikkelside

subkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (3) som er er ei undergruppe i ein meir utbreidd kultur, der medlemene deler interesser, verdiar, stil og liknande;

delkultur, underkultur (1);

jamfør motkultur

Døme

ulike subkulturar;
ein subkultur som går på tvers av normene i samfunnet;
subkulturen til raggarane

Artikkelside

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
Døme
- vere brei over akslene;
- sjå ut over den breie fjorden;
- ho har det breiaste smilet av alle;
- gjere gata litt breiare
med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
Døme
- huset er tolv meter langt og seks meter breitt
som femner om mykje eller mange;
vid (2, romsleg
Døme
- eit breitt vareutval;
- ein open, brei og sakleg debatt;
- opptre for eit breitt publikum;
- dei mobiliserte breie lag av folket;
- eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
utprega;
folkeleg (2)
Døme
- prate brei lærdøl;
- ho prata ei brei søritaliensk dialekt
- brukt som adverb
  prate breitt

Faste uttrykk

dei breie laga
den store mengda av folk;
massane;
folk flest
dei breie laga av folket
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
i sju lange og sju breie
svært lenge;
i det uendelege
vente på svar i sju lange og sju breie
vidt og breitt
mange stader;
overalt
ho hadde kontaktar vidt og breitt

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

framifrå (1), god (1), ypparleg, utsøkt
Døme
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar;
- eg er i finare form no
- brukt som adverb
  greie seg fint
som det er lett å like;
behageleg, pen
Døme
- fin jente;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag;
- ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta;
fornem (2)
Døme
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
  skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
  snakke fint
nobel, edel (2)
Døme
- eit tvers igjennom fint menneske;
- ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
- på ein fin måte
- brukt som adverb
  fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
- fin tråd;
- fin røyst
glatt, mjuk
Døme
- fin silke
småkorna, findelt
Døme
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
  hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
  fint gradert
rein (3, 4)
Døme
- fint gull
brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Døme
- ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute

Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
kløyve, skilje
Døme
- dele noko på tvers;
- kokken delte først potetene i små biter;
- elva deler landskapet i to
- brukt som adjektiv:
  det er delte meiningar om kva som er best;
  mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
- gonge og dele;
- 12 delt på 3 er 4
skifte (2, 5), fordele;
levere (1)
Døme
- fiskarane delte fangsten mellom seg;
- arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over;
ha saman
Døme
- dele hybel;
- dele æra;
- eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere;
gje andre innsikt i
Døme
- venninnene delte alt med kvarandre;
- dele innlegg på sosiale medium;
- dele meiningane sine;
- han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar;
gruppere, avgrense (2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte seg i fleire delar eller komponentar;
samle seg i to eller fleire grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje (1), overrekkje;
fordele
dele ut ein pris;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

Artikkelside

transversell

adjektiv

Tyding og bruk

som går på tvers;

transversal (

Artikkelside

våpenart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

våpen (3), våpengrein

Døme

samarbeide på tvers av våpenartene

Artikkelside

Resultat per side: