Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

trikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av -tric i electric (tramcar) ‘elektrisk (sporvogn)'

Betydning og bruk

elektrisk transportmiddel som går på skinner i gater;
Artikkelside

trikke

verb

Betydning og bruk

reise med trikk
Eksempel
  • trikke til sentrum
Artikkelside

spore av

Betydning og bruk

gå av sporet (tog, trikk);
Se: spore
Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla, av troll

Betydning og bruk

  1. gjøre tryllekunster, gjøre trikk
    Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort
  2. foreta magiske handlinger, trolle;
    særlig i overført betydning:
    Eksempel
    • trylle fram de lekreste retter
Artikkelside

smell 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

  1. slag, spark, støt
    Eksempel
    • få en smell i siden
  2. sammenstøt, kollisjon
    Eksempel
    • kraftig smell mellom buss og trikk

Faste uttrykk

  • gå på en smell
    møte motgang
    • partiet gikk på en smell i kommunevalget
Artikkelside

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside

trikkelinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spor med to skinner for trikk
Artikkelside

trikkefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fører av trikk
Artikkelside

trikkeskinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skinne (1, 1) for trikk
Artikkelside

sporsløyfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vendesløyfe for trikk;
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

trikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av -tric i electric (tramcar) ‘elektrisk (sporvogn)'

Tyding og bruk

elektrisk transportmiddel som går på skjener i gater;
Artikkelside

trikke

trikka

verb

Tyding og bruk

reise med trikk
Døme
  • trikke til sentrum
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men har gått på skjener så langt
Artikkelside

trikkeskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjene (1, 1) for trikk
Artikkelside

trikkelinje, trikkeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spor med to skjener for trikk
Døme
  • dei gjekk midt i trikkelinja
Artikkelside

trikkeførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førar av trikk
Artikkelside

sporsløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vendesløyfe for trikk;
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svarte dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside

toar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. talteiknet 2
  2. noko(n) som har nummeret eller verdien to (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, del av blink, spelkort, skulekarakter)
    Døme
    • reise med toaren heim;
    • skyte ein toar;
    • ha toaren i spar;
    • få ein toar i norsk – karakteren to
    • i idrett: andremann
      • bli toar;
      • den evige toaren
  3. kapproingsbåt med to roarar (og to årer)
Artikkelside

einar

substantiv hankjønn

Opphav

av ein (2

Tyding og bruk

  1. siffer som står lengst til høgre i eit fleirsifra tal;
    til skilnad frå tiar og hundrar
  2. noko eller nokon som har talet, verdien eller nummer ein (2 (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, felt på skyteskive, skulekarakter)
    Døme
    • få ein einar i tysk
  3. person som merkjer seg ut (positivt) framom andre;
    framståande, dugande person
    Døme
    • ein einar i norsk åndsliv
Artikkelside
Side 1 av 2