Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
335 treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Betydning og bruk

den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for si (1 for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
Artikkelside

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

foreldet
  1. av den grunn
    Eksempel
    • ti kjennes for rett
  2. som konjunksjon: for, av den grunn
Artikkelside

ti 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tíu

Betydning og bruk

grunntallet 10
Eksempel
  • de ti bud;
  • det går bra i ni av ti tilfeller – så godt som alltid
Artikkelside

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus, slutte å snakke
    Eksempel
    • ti stille!
    • pressen kan ikke tie i en slik sak – unnlate å ta opp, unnlate å protestere mot
  2. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tie i hjel
    usynliggjøre ved bevisst ikke nevne
Artikkelside

panty

substantiv hankjønn

Uttale

pænˊti

Opphav

fra engelsk , av pants ‘bukser’

Betydning og bruk

kombinert hofteholder og truse;
(dame)truse
Artikkelside

gjeld 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’

Betydning og bruk

  1. pengesum som en skylder
    Eksempel
    • sette seg i gjeld;
    • betale gjelden sin;
    • ettergi gjeld;
    • de har over ti millioner i gjeld
  2. i overført betydning: (moralsk) forpliktelse til å være takknemlig eller gjengjelde hjelp en har fått

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    • skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    • ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
Artikkelside

gir 1

substantiv intetkjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opprinnelig ‘utstyr’; beslektet med gjøre

Betydning og bruk

  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen, og som tillater varierende hastighet;
    Eksempel
    • sette bilen i første gir;
    • skifte gir;
    • kjøpe sykkel med ti gir

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
Artikkelside

ikke ti ville hester

Betydning og bruk

absolutt ingen eller ingenting;
Sjå: hest
Eksempel
  • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
Artikkelside

dekadisk tallsystem

Betydning og bruk

tallsystem med grunntallet ti;
jamfør titallssystem;
Sjå: dekadisk
Artikkelside

ti på topp

Betydning og bruk

de ti mest populære;
Sjå: topp
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; sjå do (1

Tyding og bruk

sjuande tone i durskalaen (i staden for si (1, fordi alle tonenamna i rekkja skal ta til med ulik bokstav)
Artikkelside

ti 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tíu

Tyding og bruk

grunntalet 10
Døme
  • ti kilo, år;
  • klokka er ti (minutt) på ti;
  • betre med ein fugl i handa enn ti på taket;
  • dei ti bodorda;
  • ti tusen
Artikkelside

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue;
    • dei siste par åra;
    • vi får svar i løpet av dei neste par vekene

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside

panty

substantiv hankjønn

Uttale

pænˊti

Opphav

frå engelsk , av pants ‘bukser’

Tyding og bruk

kombinert hoftehaldar og truse
Artikkelside

gjeld 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’, samanheng med gjelde (1; gild og gilde (1

Tyding og bruk

  1. pengar ein skuldar nokon;
    Døme
    • setje seg i gjeld;
    • betale gjelda si;
    • ettergje gjeld;
    • dei har over ti millionar i gjeld
  2. i overført tyding: (moralsk) plikt til å vere takknemleg eller gjengjelde hjelpa ein har fått

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    • skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    • ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betyding
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til sin familie
Artikkelside

ikkje ti ville hestar

Tyding og bruk

absolutt ingen eller ingenting;
Sjå: hest
Døme
  • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
Artikkelside

hauste fruktene av noko

Tyding og bruk

nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid;
Sjå: hauste
Døme
  • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
Artikkelside

vere god for

Tyding og bruk

disponere noko som svarer til;
Sjå: god
Døme
  • ho er god for minst ti millionar
Artikkelside

frå … til …

Tyding og bruk

brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna;
Sjå: frå
Døme
  • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
  • isen er frå ti til tjue cm tjukk
Artikkelside

ti på topp

Tyding og bruk

dei ti mest populære;
Sjå: topp
Artikkelside
Side 1 av 18