Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

speke

verb

Opphav

beslektet med spik, opprinnelig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

salte og tørke (og ofte røyke) kjøtt, flesk eller fisk
la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt

spekne

verb

Opphav

Betydning og bruk

bli spekt

spekesild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

jamfør speke (2)

Nynorskordboka 4 oppslagsord

spekje, speke 2

spekja, speka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik, opphavleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
Døme
- speke kjøtet så det kan etast ukokt;
- flesk høver godt til å speke
la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
Døme
- silda er spekt etter 4–6 veker

speke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

Faste uttrykk

i speke
om fisk, kjøt: så mykje salta eller tørka at det kan etast utan koking eller steiking
silda var i speke;
hakka kjøt som er salta og i speke

speken

adjektiv

Tyding og bruk

gjennomsalta og tørka

Døme

spekne sauelår

i speke

Tyding og bruk

om fisk, kjøt: så mykje salta el. tørka at det kan etast utan koking el. steiking;

Sjå: speke