Bokmålsordboka
spekne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spekne | spekner | spekna | har spekna | spekn!spekne! |
| speknet | har speknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spekna + substantiv | spekna + substantiv | den/det spekna + substantiv | spekna + substantiv | speknende |
| speknet + substantiv | speknet + substantiv | den/det speknede + substantiv | speknede + substantiv | |
| den/det speknete + substantiv | speknete + substantiv | |||
Opphav
av spekeBetydning og bruk
bli speken