Avansert søk

72312 treff

Bokmålsordboka 35850 oppslagsord

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan

ubefolket, ubefolka

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke bor folk i;
Eksempel
  • ubefolkede områder

ubarbert

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har barbert seg
Eksempel
  • være skitten og ubarbert;
  • ubarberte legger

uavlatelig

adjektiv

Opphav

norrønt úaflát(an)ligr, av afláta ‘slutte (med)'

Betydning og bruk

uten stans;
uavbrutt
Eksempel
  • et uavlatelig mas
  • brukt som adverb:
    • se uavlatelig på klokka;
    • snakke uavlatelig

vibriose

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; jamfør vibrion og -ose (2

Betydning og bruk

  1. livstruende bakteriesykdom hos fisk
  2. bakteriesykdom (særlig i kjønnsorganene hos storfe) som fører til abort

vibrant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vibrere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lyd som blir laget ved vibrering av tunga eller drøvelen;
Eksempel
  • r-lyden er en vibrant

vestalinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra latin, etter Vesta, skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta

vest 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin vestis ‘kledning’

Betydning og bruk

klesplagg uten ermer til overkroppen
Eksempel
  • dress med vest;
  • en strikket vest;
  • politiet hadde på seg skuddsikre vester

Faste uttrykk

  • under vesten
    i kroppen
    • bli tatt med promille under vesten

egennyttig, eigennyttig

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av egennytte;
Eksempel
  • egennyttig atferd;
  • egennyttige og griske diktatorer

vev 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som vev (1

Betydning og bruk

samling av celler med ensartet bygning og funksjon
Eksempel
  • bindevev, muskelvev og nervevev er eksempler på vev i kroppen

Nynorskordboka 36462 oppslagsord

som 1

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sumr, samanheng med same (3; jamfør somme

Tyding og bruk

nokon, ein og annan;
noko, litt
Døme
  • som fisk;
  • som av fisken
  • brukt som substantiv:
    • somt er skrive på dialekt

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

ubarbert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har barbert seg;
Døme
  • eit ubarbert ansikt;
  • ubarberte leggar

uavkorta

adjektiv

Tyding og bruk

heil og full, fullstendig;
som ikkje er avkorta
Døme
  • ha uavkorta rett
  • brukt som adverb:
    • gjelde uavkorta;
    • inntektene går uavkorta til Redd Barna

uavklart, uavklara, uavklåra

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er avklart
Døme
  • spørsmålet er uavklart;
  • det er uavklart om streiken vil fortsetje

uavhengig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er avhengig;
som står fritt;
sjølvstendig, fri
Døme
  • eit uavhengig rike;
  • politisk uavhengige grupper;
  • vere økonomisk uavhengig
  • brukt som substantiv:
    • han representerer dei uavhengige

Faste uttrykk

  • uavhengig av
    utan omsyn til;
    uansett (1) om
    • eg reiser, uavhengig av vêret;
    • uavhengig av om du vil eller ikkje, må du gjere leksene dine

vibriose

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; jamfør vibrion og -ose (2

Tyding og bruk

  1. livstrugande bakteriesjukdom hos fisk
  2. bakteriesjukdom (særleg i kjønnsorgana på storfe) som fører til abort

vestatil, vestantil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå (ein stad i ) vest
    Døme
    • vestatil fjordane
  2. brukt som adverb: mot vest
    Døme
    • desse gardane ligg meir vestatil
  3. brukt som adverb: vestafrå
    Døme
    • kome vestatil

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin, etter Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Tyding og bruk

  1. skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
  2. skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman