Avansert søk

68922 treff

Bokmålsordboka 34125 oppslagsord

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan

snaublåst

adjektiv

Betydning og bruk

som er blåst ren
Eksempel
  • snaublåste berg

snik

substantiv hankjønn

Opphav

av snike (2

Betydning og bruk

  1. person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå
  2. person som sniker (1 seg til eller unna noe

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

  1. lett å omgås med;
    Eksempel
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest
  2. god, kjærlig
    Eksempel
    • en snill og omsorgsfull far
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Eksempel
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Eksempel
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Eksempel
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!
    • skjenk i kaffe, er du snill!

Faste uttrykk

  • vær så snill
    brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
    til forskjell fra vær så god
    • kan jeg få litt vann, vær så snill?

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

snarvei, snarveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er kortere eller raskere enn den vanlige og mest brukte veien;
    Eksempel
    • en snarvei gjennom skogen
  2. i IT: tastekombinasjon på tastatur eller ikon (3) som gir raskere tilgang til noe;
    Eksempel
    • snarveien Ctrl+c brukes for å kopiere;
    • legge til en snarvei på skrivebordet
  3. i overført betydning: lettvint metode for å oppnå noe på kortere tid
    Eksempel
    • eleven tok en snarvei ved å kopiere leksene;
    • det fins ingen snarvei til evig ungdom

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kobber’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kobberlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet

dyptgående, djuptgående, dypgående, djupgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går dypt
    Eksempel
    • et dyptgående fartøy
  2. i overført betydning: omfattende, grundig
    Eksempel
    • dyptgående analyser
  3. brukt som substantiv: dypgang
    Eksempel
    • skipet har et dypgående på 4 m

sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk forkorting av bicycle, opprinnelig ‘tohjuler’; samme opprinnelse som syklus

Betydning og bruk

  1. kjøretøy som oftest har styre, to hjul etter hverandre og pedaler
  2. sykling som idrett
    Eksempel
    • han kjører for et profesjonelt lag i sykkel

kloning 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. individ som er klonet av et annet;
    Eksempel
    • en kloning av en sau
  2. i overført betydning: individ som ligner mye på et annet
    Eksempel
    • en kloning av Supermann

Nynorskordboka 34797 oppslagsord

som 1

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sumr, samanheng med same (3; jamfør somme

Tyding og bruk

nokon, ein og annan;
noko, litt
Døme
  • som fisk;
  • som av fisken
  • brukt som substantiv:
    • somt er skrive på dialekt

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

småtteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

  1. noko som er lite i omfang;
    Døme
    • kjøpe noko småtteri til ungane
  2. noko uviktig;
    Døme
    • det er ikkje småtteri som går med til Forsvaret;
    • det vi no opplever er berre småtteri

smokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt smokkr ‘brystduk’; av smyge

Tyding og bruk

  1. hylster av gummi til å ha på finger
  2. gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av;
    jamfør tåtesmokk
    Døme
    • hola i smokken er laga for langsam mating
  3. liten tutt (1) av gummi eller liknande med plastskive som ein gjev spedbarn for trøyst;
    Døme
    • suge på smokken;
    • slutte med smokk

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

narresmokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten tutt (1) av gummi eller liknande med plastskive som ein gjev spedbarn for trøyst;
Døme
  • viss barnet er uroleg, kan narresmokken gje barnet ei trygg kjensle;
  • ho låg i barnevogn og saug narresmokk

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    • i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

snarveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som er kortare eller raskare enn den vanlege og mest brukte vegen;
    Døme
    • ta ein snarveg gjennom skogen
  2. i IT: tastekombinasjon på tastatur eller ikon (3) som gjev raskare tilgang til noko;
    Døme
    • snarvegen Ctrl+c blir brukt for å kopiere;
    • leggje til ein snarveg på skrivebordet
  3. i overført tyding: lettvinn metode for å oppnå noko på kortare tid
    Døme
    • eleven tok ein snarveg ved å kopiere leksene;
    • det finst ingen snarveg til evig ungdom

skrinn

adjektiv

Opphav

samanheng med skorpen

Tyding og bruk

  1. med svært lite feitt på kroppen;
    Døme
    • ein lang og skrinn fyr;
    • grisen var for skrinn
  2. lite næringsrik;
    Døme
    • få skrinn kost
  3. som har dårlege kår for vekst;
    grunn, mager
    Døme
    • jorda var skrinn

skorpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt skorpinn ‘inntørka, innskrumpa’; jamfør skorpen

Tyding og bruk

  1. hardt lag utanpå noko
    Døme
    • skorpa på osten