Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
14
oppslagsord
snare
2
II
snara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
snara
;
i
tyding
2 av
I snare
Tyding og bruk
vikle, vinde kring
;
vri
(
2
II)
;
tvinne
Døme
snare taumen rundt handa
;
hesten snara seg i tjoret
fange i
snare
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
snare seg inn i
vikle seg inn i
snare seg inn på
egle seg innpå (nokon)
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snarr
;
samanheng
med
snare
(
2
II
, 1)
Tyding og bruk
kvikk
,
rask
(
2
II)
,
snøgg
Døme
snar som eit lyn
;
snar i snuinga
;
vere snar til å oppfatte
i
komparativ
og
superlativ
:
heller
(
2
II)
Døme
det er vel snarare, snarast slik enn slik
om person: hissig,
brå
(
2
II
, 2)
Døme
vere snar av seg
som
adverb
: om ikkje lenge
Døme
dei kjem snart
;
så snart som råd
som
adverb
:
mest
,
nesten
Døme
eg veit snart ikkje ut eller inn
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
snart den eine og snart den andre
stundom den eine og stundom den andre
snart sagt
så godt som, nesten
som snarast
ei kort stund, kjapt, i forbifarten
Artikkelside
oppom
preposisjon
Tyding og bruk
(som snarast) opp eller oppe hos, opp ved, opp på
;
innom
(1)
Døme
gå oppom kontoret
brukt som
adverb
:
stikke oppom ein tur
Artikkelside
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Tyding og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Døme
eg vil aller helst sleppe
;
vil du helst ha mjølk i kaffien?
gjere det ein helst vil
mest sannsynleg
;
rettast
(
3
III)
,
snarast
(
2
II)
Døme
det er helst hans feil
;
det er vel helst slik det heng saman
;
det er no helst det som er feilen
oftast
;
gjerne
(
2
II
, 5)
Døme
ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før
;
det vil helst gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal vere
;
i det heile
kven som helst kan ha teke han
;
kva som helst kan ha skjedd
;
ho kan vere kvar som helst
;
eg veit ikkje noko som helst om dette
;
eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
innom
preposisjon
Tyding og bruk
(som snarast) inn eller inne hos, inn ved, inn på
;
om
(
2
II
, 2)
Døme
han var innom meg
;
båten går innom Haugesund
;
han var òg ein tur innom teologien
brukt som
adverb
: kort inn
;
inn i forbifarten
Døme
fer du forbi, må du sjå innom
;
han var innom på ein gard
innanfor
(1)
;
innan
(
2
II
, 1)
Døme
stå like innom døra
;
reglane gjeld for reiser innom arbeidsområdet
;
innom kvart ættledd
til andre sida av, til innsida av
;
innfor
(1)
Døme
han gjekk innom ein stor haug og vart borte
;
det galdt å kome seg innom reinsdyra skulle dei ikkje få auge på oss
Artikkelside
snerte seg
Tyding og bruk
fare som snarast
;
Sjå:
snerte
Artikkelside
snerte innom
Tyding og bruk
stikke innom som snarast
;
Sjå:
snerte
Artikkelside
te
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjá
Tyding og bruk
syne, vise, la sjå
Døme
dei tedde meg vegen
refleksivt
: vise seg, syne seg, kome til syne
Døme
fargane ter seg pent
;
ho har tedd seg som snarast
refleksivt
: (opp)føre seg, fare fram, opptre
Døme
vite korleis ein skal te seg
;
te seg heilt edru
Artikkelside
streife
streifa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
farte
,
flakke
Døme
streife ikring, omkring
kome så vidt borti
;
snerte
(
1
I)
Døme
handa streifa så vidt kinnet
;
kula hadde berre streifa skuldra
;
streife ein med auga, blikket
–
sjå som snarast på ein
;
tanken har ikkje eingong streifa meg
–
eg har ikkje eingong tenkt på det
;
spørsmålet vart så vidt streifa
–
så vidt nemnt
Faste uttrykk
streife inn på
i farten kome inn på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100