Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

småvilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fugler og små ville dyr det drives jakt på
Eksempel
  • småvilt som hare og rype
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk substantivisk av vill

Betydning og bruk

  1. særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • småvilt, storvilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • føle seg som jaget vilt
Artikkelside

småviltjakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

jakt på småvilt
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

småvilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fuglar og små ville dyr som det kan drivast jakt på
Døme
  • småvilt som hare og rype
Artikkelside

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; substantivert av inkjekjønnsforma av vill

Tyding og bruk

særleg kollektivt: dyr som ein driv jakt eller fangst på
Døme
  • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før;
  • småvilt;
  • storvilt
  • i overført tyding:
    • kjenne seg som jaga vilt – kjenne seg forfølgd
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

småviltjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakt på småvilt
Artikkelside

preparering

substantiv hokjønn

Opphav

av preparere

Tyding og bruk

  1. det å gjere motstanddyktig mot slitasje
    Døme
    • preparering av gjenstandar
  2. det å stoppe ut dyr
    Døme
    • drive med preparering av småvilt
  3. det å gjere i stand, særleg skiløyper
    Døme
    • preparering av stiar og løyper
Artikkelside

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull
Artikkelside

jaktbar

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kan drive jakt på
Døme
  • jaktbart småvilt
Artikkelside

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av fange (3

Tyding og bruk

  1. det å fange (3, 1), særleg vilt og sjødyr, til føde eller anna utnytting
    Døme
    • jakt, fiske og fangst;
    • drive fangst på sel
  2. noko som er fanga, særleg småvilt, fisk og sjødyr til føde;
    Døme
    • få store fangstar av torsk;
    • selje heile fangsten
  3. i overført tyding: noko ein har oppnådd eller fått tak i
Artikkelside