Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
småting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten gjenstand
Eksempel
selge småting fra en bod
uviktig sak
;
bagatell
Eksempel
de krangler om småting
Artikkelside
tue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund, liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
liten
tue
kan velte stort lass
–
småting kan gjøre stor skade
maurtue
Faste uttrykk
sitte trygt på sin tue
ikke risikere noe
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pungr
Betydning og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller lignende
til å bære med seg småting i, særlig penger
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklene
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bære ungene i
Faste uttrykk
grave dypt i pungen
betale mye for noe
;
gi en stor sum
gripe dypt i pungen
betale godt
;
gi en stor sum
straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling
eller
motytelse
svi på pungen
koste mye
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
forskjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
med ulike egenskaper eller kjennetegn
;
ulik
(1)
Eksempel
ha
forskjellig
bakgrunn
;
de to søstrene er svært
forskjellige
;
forskjellige
synspunkter kom fram
;
komme fra forskjellige land
;
kjøpe forskjellige typer
brukt som
adverb
:
oppleve ulykken forskjellig
;
bli behandlet forskjellig
;
reagere forskjellig
litt av hvert
;
ymse
,
diverse
Eksempel
vi kjøpte
forskjellige
småting
;
komme i snakk med forskjellige folk
;
pusle med forskjellige ting
brukt som substantiv:
det er
forskjellig
vi må snakke om
;
snakke med
forskjellige
i flertall:
flere
Eksempel
det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall:
enkelte
Eksempel
ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte
Faste uttrykk
litt forskjellig
ymse
,
diverse
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
strides
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stride
(
3
III)
Betydning og bruk
kjempe mot hverandre
;
være uenige
;
krangle, trette
Eksempel
de striddes om småting
Artikkelside
ubetydelighet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ubetydelig person
;
middelmådighet
(2)
småting, bagatell
Eksempel
det som gjenstår, er bare
ubetydeligheter
Artikkelside
småtteri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-eri
Betydning og bruk
småting
(1)
;
bagatell
Eksempel
kjøpe noe
småtteri
til barna
;
det som går med til Forsvaret, er ikke
småtteri
;
det som ligger foran oss er bare småtteri
Artikkelside
bagatell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bagatelˊl
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
,
diminutiv
av
baga
;
av
latin
baca
‘bær’
Betydning og bruk
noe ubetydelig, uvesentlig
;
småting
Eksempel
bry seg om
bagateller
;
en ren
bagatell
Artikkelside
uvesentlighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bagatell
,
småting
Eksempel
slike
uvesentligheter
bryr vi oss ikke om
Artikkelside
meny
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
menu
, opprinnelig ‘småting, detalj (i et større måltid)'
;
fra
latin
minutus
‘liten’
Betydning og bruk
fortegnelse over serveringsrekkefølge av retter (og viner) i et større måltid
Eksempel
fastsette
menyen
større måltid
Eksempel
servere en utsøkt
meny
liste over rettene på et spisested
;
spisekart
Eksempel
dagens
meny
;
koteletter står ikke på
menyen
i dag
i IT: liste over valgmuligheter i programvare
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
småting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten gjenstand
Døme
finne småting på loppemarknad
uviktig sak
;
bagatell
Døme
hefte seg med småting
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor
;
få til å
velte
(
2
II)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
i ordtøke
lita tue kan velte stort lass
–
ein småting kan ha stor verknad
i
overført tyding
velte seg i overflod
;
velte spelet, ei regjering
;
velte ansvaret over på andre
intransitivt:
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd
;
velte
(
2
II
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar);
jamfør
gate
(
1
I)
;
forkorta
v.
Døme
stikke ut, byggje veg
;
offentleg veg
;
privat veg
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
gå ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i
overført tyding
: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
gå sin veg
–
gå bort
;
leggje hindringar i vegen
–
lage hindringar
;
kva er i vegen?
–
kva står på?
om reise
eller liknande
:
det bar(st) i veg(en)
;
kome seg i veg(en)
;
vere på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
;
vere langt på veg samde
–
mykje godt, stort sett samde
;
noko på vegen
–
nokolunde
;
vere tre månader på veg
–
gravid i tredje månad
retning
,
kurs
(
1
I)
,
lei
(
1
I)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
i
overført tyding
:
gå vegen om departementet med ei sak
;
nye vegar i politikken
;
gå hin vegen med
–
gå til atters med
lengd
,
strekning
;
avstand
Døme
ha lang veg heim
;
det er berre tida og vegen
–
sjå
tid
(
1
I
, 2)
;
sjå nokon på lang veg
opning
,
passasje
bane seg veg gjennom mengda
;
or vegen!
framgang
måte
(
1
I
, 1)
Døme
kledeveg
;
matveg
;
i den vegen er han grei
–
i så måte, i det stykket
Faste uttrykk
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er galt eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noe
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
liten kuv, rund topp på marka
Døme
bær
tue
;
gras
tue
;
jord
tue
;
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
lita
tue
kan velte stort lass
–
ein småting kan gjere stor skade
oppbygd, rund haug
Døme
høy
tue
;
maur
tue
;
samle høyet i
tuer
Faste uttrykk
sitje trygt på tua si
ikkje risikere noko
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
strida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríða
;
jamfør
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
ha særs mykje å gjere
;
slite
(
2
II
, 4)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
ha mykje å
stri
med
;
dei strei og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Døme
stri
mot overmakta
;
ho
strei
med gråten
kjempe i krig
;
jamfør
stridande
Døme
dei har stride for fedrelandet
krangle
(1)
,
trette
(
2
II)
;
jamfør
stridast
Døme
dei strei om småting
ikkje vere i samhøve med
Døme
det strir mot lova
;
dette strei mot vanleg folkeskikk
Faste uttrykk
stri imot
kjempe imot (nokon)
prøve å stå imot (noko)
Artikkelside
stridast
verb
Vis bøying
Opphav
av
stride
(
3
III)
Tyding og bruk
kjempe mot kvarandre
;
vere usamde
;
kivast, kjekle, krangle
Døme
dei striddest om småting
Artikkelside
tøler
substantiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tol
(
2
II)
Tyding og bruk
utstyr, saker, småting
Døme
pakke saman tølene sine
;
ta tølene og gå
;
eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside
småtteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-eri
Tyding og bruk
småting
(1)
;
bagatell
Døme
kjøpe noko småtteri til ungane
;
det er ikkje småtteri som går med til Forsvaret
;
det vi no opplever er berre småtteri
Artikkelside
småplukk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko retteleg smått
;
småting
,
småtteri
Døme
det er alltid litt småplukk å gjere
forsiktig kritikk
Døme
småplukk frå tilsynsrunden
Artikkelside
kram
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kram
;
frå
lågtysk
‘telttak over handelsbu’
Tyding og bruk
billige småvarer
;
lette handelsvarer
skrap
(2)
;
(verdilause) småting
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100