Avansert søk

155 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opptok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengseletløslate;
      • slippe (en) løsogså: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene(ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk

sleppe 3

verb

Betydning og bruk

slippe (4, 5)

sleppe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slippe

Betydning og bruk

sprekk, gang i fjellet med løs masse

slepphendt

adjektiv

Opphav

av slippe og sleppe (3 og -hendt

Betydning og bruk

  1. som stadig slipper det en har i hendene
  2. Eksempel
    • være slepphendt med pengene

Nynorskordboka 151 oppslagsord

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få høve til;
    Døme
    • sleppe av bussen;
    • sleppe forbi, framom ei hindring;
    • sleppe fram for presten;
    • sleppe fri, laus;
    • sleppe gjennom eksamen, kontrollen;
    • sleppe inn;
    • sleppe til;
    • sleppe unna;
    • sleppe ut
  2. bli friteken, spart for;
    bli fri, kvitt, unngå
    Døme
    • sleppe å gå på butikken;
    • sleppe å betale full pris;
    • sleppe militærtenesta

Faste uttrykk

  • sleppe av
    bli fri; kome frå det, døy
  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)

sleppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(usynleg) brest, sprekk i stein eller berg;
gang i skiferlag

sleppen

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å sleppe (3 noko
Døme
  • han er sleppen og mistar allting i golvet;
  • vere sleppen med penganelett gje frå seg

utflukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kortvarig tur eller reise;
    Døme
    • ei klasse på utflukt til sjøen
  2. påskot for å sleppe unna noko;
    Døme
    • kome med allslags dumme utflukter

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

spinning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. det å spinne tråd
    Døme
    • karding og spinning
  2. det at noko går rundt utan å få feste
    Døme
    • bruke kjetting på hjula for å sleppe spinning
  3. det å dure veikt
    Døme
    • høyre den låge spinninga frå motoren

Faste uttrykk

  • vinninga går opp i spinninga
    gevinsten blir eten opp av kostnaden

trø 1

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt trǫð f; samanheng med trø (3

Tyding og bruk

inngjerding for krøter;
Døme
  • sleppe krøtera borti trøa

heilskinna

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘med heilt skinn’

Tyding og bruk

Døme
  • sleppe heilskinna frå noko

som sleppt ut av ein sekk

Tyding og bruk

plutseleg og kraftig;
Sjå: sekk, sleppe
Døme
  • stormen kom som sleppt ut av ein sekk