Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

slave 2

verb

Betydning og bruk

arbeide, slite hardt, trelle

slave 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som slaver egentlig om slaviske krigsfanger solgt som treller

Betydning og bruk

  1. ufri, livegen person, trell
    Eksempel
    • fangene ble solgt som slaver
  2. om eldre forhold: straffange på slaveri
  3. person som er helt avhengig av, underkastet noe(n)
    Eksempel
    • være en slave av alkoholen;
    • lønnsslave;
    • være ens lydige slavehelt underkastet en annens vilje

servitutt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin, av servus ‘slave, trell’

Betydning og bruk

heftelse på fast eiendom som innskrenker en eiers rett til fritt å bestemme over sin egen eiendom
Eksempel
  • ifølge et servitutt har naboene rett til vei over tomta

servere

verb

Opphav

gjennom fransk servir; fra latin servire ‘trelle, tjene’, av servus ‘slave’

Betydning og bruk

  1. bære fram og sette mat eller drikke på bordet (foran noen);
    varte opp
    Eksempel
    • det ble servert kaffe;
    • kelneren serverte dem raskt
  2. ha på menyen
    Eksempel
    • restauranten serverer indisk mat
  3. i overført betydning: framføre, fortelle
    Eksempel
    • servere noen gode historier

Faste uttrykk

  • servere noe på sølvfat
    gjøre noe veldig lett for noen å oppnå
    • de fikk servert seieren på sølvfat

moteslave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som alltid følger moten (2;

libertiner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin libertinus ‘frigitt (slave)’, av liber ‘fri’

Betydning og bruk

nytelsessyk person;

robot

substantiv hankjønn

Uttale

utt robåt el. råbbåt

Opphav

av tsjekkisk robotnik ‘slave’, først brukt av forfatteren K. Čapek 1890–1938

Betydning og bruk

  1. maskin som kan utføre rutinearbeid
  2. en som arbeider automatisk uten å tenke

helot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk heilotes, av helein ‘ta, gripe’

Betydning og bruk

i oldtiden: slave for bystaten Sparta

galeislave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: slave som rodde en galei (1)

trell 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Betydning og bruk

mest om norrøne forhold: ufri person i en annens tjeneste, slave
Eksempel
  • bli solgt som trell;
  • holde treller
  • i overført betydning:
    • være syndens, lastenes trellligge under for synd, laster

Nynorskordboka 21 oppslagsord

slave 2

slava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

arbeide, slite hardt;
Døme
  • slite og slave seint og tidleg

slave 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slavar eigenleg om slaviske krigsfangar som vart selde som trælar

Tyding og bruk

  1. person som er hærteken eller kjøpt og gjord til ufri arbeidar;
    Døme
    • fangane vart selde som slavar
  2. før: straffange på slaveri
    Døme
    • vere slave på Akershus
  3. person som er sterkt bunden til, avhengig av noko
    Døme
    • ein slave av alkoholen
  4. person som slit og arbeider hardt

amanuensis, amanuens

substantiv hankjønn

Uttale

amanunenˊsis; amanuenˊs

Opphav

av latin (servus) a manu ‘(slave) for handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

person i vitskapleg mellomstilling ved universitet eller høgskule
Døme
  • amanuensar og professorar

mamelukk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; frå arabisk mamluk ‘slave’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: livvaktsoldat hos den egyptiske sultanen
  2. særleg i fleirtal, for kvinner: vid underbukse med blonder nedanfor skjørtekanten;
    halvlang, tjukk underbukse til å ha utanpå trusa til vinterbruk

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tyrkisk odalik ‘som høyrer til rommet’

Tyding og bruk

kvinneleg slave i eit harem;

moteslave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid følgjer moten (2;

galeislave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: slave som rodde ein galei (1)
Døme
  • slite som ein galeislave

helot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk heilotes, av helein ‘ta, gripe’

Tyding og bruk

i oldtida: slave for bystaten Sparta

servitutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

hefte (1, 3) på fast eigedom som gjev ein annan enn eigaren ein viss bruksrett eller rett til å nekte visse disposisjonar
Døme
  • eit servitutt som gjev grannane vegrett over garden

servo-

prefiks

Opphav

av latin servare ‘passe på’, av servus ‘slave’

Tyding og bruk

som styrer og kontrollerer ei teknisk innretning automatisk;