Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

skjold 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skjold (2

Betydning og bruk

større flekk
Eksempel
  • få røde skjolder i ansiktet;
  • en ku med svarte skjolder
Artikkelside

skjold 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skjǫldr, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. plate av tre, metall eller plast med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
    Eksempel
    • ta imot et hogg med skjoldet;
    • politiet hadde køller og skjold
  2. beskyttelse, vern
    Eksempel
    • være noens skjold og verge
  4. hvelvet dekke eller skall
    Eksempel
    • Norge lå en gang under et skjold av is;
    • skilpadder har skjold på rygggen
Artikkelside

skjolde

verb

Betydning og bruk

lage eller sette skjolder (1

Faste uttrykk

  • skjolde seg
    bli skjoldete
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

skilling 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk eller gammelengelsk; kanskje beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. tidligere nordisk myntenhet
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • tre blanke skillinger
  3. penger
    Eksempel
    • tjene noen skillinger;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

krabbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krabbi

Betydning og bruk

tibeint krepsdyr med bredt skjold;
Brachyura

Faste uttrykk

  • mate krabbene
    kaste opp på grunn av sjøsyke
Artikkelside

tyroksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk thyreos ‘stort, dørformet skjold’, av thyra ‘dør’

Betydning og bruk

jodholdig hormon som utskilles av skjoldbruskkjertelen
Artikkelside

skiltvakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk, opprinnelig ‘vaktpost med skjold’

Betydning og bruk

vaktpost foran inngang til offentlig bygning, militærleir eller lignende
Artikkelside

skilt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som skjold (2

Betydning og bruk

  1. plate eller tavle med opplysning(er) eller reklame
    Eksempel
    • skiltet over døra til en forretning
  2. plate rundt nøkkelhull og dørhåndtak
Artikkelside

ægide

substantiv hankjønn

Uttale

egiˋde

Opphav

gjennom fransk égide og latin aegis; av gresk aigis ‘gudeskjold’

Betydning og bruk

  1. om greske forhold: Zevs’ eller Pallas Atenes skjold
  2. i overført betydning: vern, førerskap
    Eksempel
    • stå under ens ægide
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

skjold 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skjold (2

Tyding og bruk

større flekk
Døme
  • duken hadde skjoldar etter vasken;
  • ei ku med svarte skjoldar
Artikkelside

skjold 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjǫldr, opphavleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. plate av tre, metall eller plast med handtak på innsida til å dekkje seg med i strid
    Døme
    • ta imot eit hogg med skjoldet;
    • politiet var utstyrt med køller og skjold
  2. forsvarar, vern
    Døme
    • du er mitt skjold og verje
  4. lag som dekkjer;
    skal
    Døme
    • eingong låg Noreg under eit skjold av is;
    • sniglar med skjold på ryggen
Artikkelside

skjolde

skjolda

verb

Tyding og bruk

lage eller setje skjoldar (1

Faste uttrykk

  • skjolde seg
    bli skjoldete
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. tidlegare nordisk mynteining
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling
  2. pengestykke
    Døme
    • tre blanke skillingar
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort
Artikkelside

krabbe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt krabbi

Tyding og bruk

  1. tiføtt krepsdyr med breitt og kraftig skjold som dekkjer hovud- og brystpartiet;
    Brachyura
  2. treanker med steinsøkke
  3. slags heisereiskap eller kran (1)

Faste uttrykk

  • mate krabben
    kaste opp på grunn av sjøsjuke
Artikkelside

tyroksin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk thyreos ‘stort, dørforma skjold’, av thyra ‘dør’

Tyding og bruk

jodhaldig hormon som blir skilt ut frå skjoldbruskkjertelen
Artikkelside

skiltvakt

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk, opphavleg ‘vaktpost med skjold’

Tyding og bruk

vaktpost framfor inngangen til offentleg bygning, militærleir eller liknande
Artikkelside

skilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som skjold (2

Tyding og bruk

  1. plate eller tavle med reklame eller opplysning(ar)
    Døme
    • eit skilt som viste parkering forbode
  2. plate rundt nøkkelhol og dørhandtak
Artikkelside

ecu

substantiv hankjønn

Uttale

ekyˊ

Opphav

opphavleg latin scutum ‘skjold’

Tyding og bruk

tidlegare valutaeining i EU, avløyst av euro i 1999
Artikkelside
Side 1 av 3