Bokmålsordboka
veiskilt, vegskilt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegskilt | vegskiltet | vegskiltvegskilter | vegskiltavegskiltene |
| et veiskilt | veiskiltet | veiskiltveiskilter | veiskiltaveiskiltene |
Betydning og bruk
- skilt med navnet på en vei
- skilt med navn eller nummer som viser hvor veien går
- skilt som viser hvordan en skal oppføre seg i trafikken;