Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skank

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skankr; beslektet med skinke

Betydning og bruk

  1. del mellom kneet og hasen på baklemmene hos dyr
  2. bein (1, 4) på menneske
  3. knokkel av lår eller legg med kjøtt på
    Eksempel
    • stek skankene i smør i en varm jerngryte

skinke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘lårbein’; beslektet med skank

Betydning og bruk

lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)
Eksempel
  • henge opp skinka til speking

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skank

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skankr; samanheng med skinke (1

Tyding og bruk

  1. lår eller lårbein, særleg på dyr
  2. legg, særleg på dyr
  3. bein (1, 4) på menneske;
    baklem på dyr
  4. knokkel av lår eller legg med kjøt på
    Døme
    • gni skankane godt inn med salt og pepar

skinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lårbein’; samanheng med skank

Tyding og bruk

lår frå bakbein av gris (eller anna dyr)
Døme
  • hengje opp ei skinke til speking