Bokmålsordboka
hase
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hase | hasen | haser | hasene |
Opphav
fra nederlandsk; jamfør norrønt hásin femininum ‘hælsene’Betydning og bruk
- på hovdyr: leddforbindelsen mellom underlår og fotrot
- på menneske: bakside av kneet;