Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
sid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síðr
Betydning og bruk
som når langt ned
Eksempel
en
sid
kjole
;
fot
sid
om lende: som ligger lavt og er fuktig
Eksempel
side
myrer
kraftig
,
drabelig
Eksempel
ta en
sid
slurk
;
være
sid
til å drikke
–
svær, seig
Artikkelside
prestekjole
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: sid, svart embetsdrakt for prester
;
samarie
Artikkelside
pjekkert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
pie
‘grovt ull-
eller
lerretsstoff’ og
jäckert
‘jakke’
Betydning og bruk
sid, dobbeltknappet jakke av tykt stoff
Artikkelside
lang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
langr
Betydning og bruk
som har en viss lengde
;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
ha
langt
hår
;
et
langt
tau
;
ha
lange
bein
;
legge ut på en lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med
lange
skritt
om person:
høy
(
2
II
, 1)
Eksempel
begge barna er lange og tynne
;
hun er lengre enn jeg
sid
(1)
Eksempel
ha lange bukser
;
hun går ofte i lang kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennes langvarig
Eksempel
en
lang
stund
;
en fire timer
lang
operasjon
Faste uttrykk
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret
eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
være snill som dagen er lang
være veldig snill
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
kutte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
cotta, cottus
Betydning og bruk
sid munkekappe med hette og reim om livet
hette på kappe
Artikkelside
kofte
,
kufte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strikket jakke
Eksempel
en kofte av ull
kjortel- eller tunikalignende plagg som er en del av den tradisjonelle samiske drakten
om
eldre
forhold
: sid jakke for menn
;
kort frakk av vadmel
Artikkelside
vams
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
gammelfransk
wambais
;
av
middelalderlatin
wambasium
‘våpentrøye (til å ha under rustning)'
Betydning og bruk
sid, tykk trøye
eller
jakke
Eksempel
en håndvevd
vams
Artikkelside
sidrumpet
,
sidrumpa
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er sid i baken
Eksempel
være
sidrumpet
–
også: treg, lite elegant
Artikkelside
sidlendt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har sid, våt jord
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
sid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðr
Tyding og bruk
som heng
eller
rekk langt ned
Døme
ein sid kjole
;
vere sid i baken
som etterledd i ord som
fotsid
som ligg lågt i lendet og er fuktig
;
myrete
,
våtlendt
Døme
side myrar
dryg, grepa, kraftig
Døme
ta ein sid slurk
;
sid til å drikke
Artikkelside
prestekjole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: sid drakt som ein prest nyttar i kyrkjeleg embetsteneste
;
samarie
Artikkelside
pjekkert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
pie
‘grovt ull-
eller
lerretsstoff’ og
jäckert
‘jakke’
Tyding og bruk
sid, dobbelknappa jakke av tjukt stoff
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
det er
nokon
som spør etter deg
;
det er noko i vegen med bilen
;
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
det hende meg noko underleg i går
;
dei kjøpte nokre pærer
;
du kan få nokre få
;
nokre var samde, andre protesterte
;
såg du
nokon
sauer? Nei, eg såg ikkje
nokon
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
kjøpe noko pærer
;
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
kimono
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ki-
Opphav
frå
japansk
, av
ki
‘ta på’ og
mono
‘ting’
Tyding og bruk
sid drakt med vide ermar
Artikkelside
kreasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
jamfør
kreere
Tyding og bruk
klesdrakt formgjeven av eit motehus eller ein moteskapar
Døme
ein sid kreasjon i svart og kvitt
produkt av høg designmessig eller kunstnarleg kvalitet
Artikkelside
kufte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strikka jakke
Døme
ei kufte av ull
kjortel- eller tunikaliknande plagg som er ein del av den tradisjonelle samiske drakta
om eldre forhold: sid jakke for menn
;
kort frakk av vadmål
Artikkelside
gevant
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
falderik, vid, sid og laus klednad
Døme
gå i fargerike, flagrande gevant
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100