Bokmålsordboka
kutte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kutte | kutten | kutter | kuttene |
| hunkjønn | ei/en kutte | kutta | ||
Opphav
av middelalderlatin cotta, cottusBetydning og bruk
- sid munkekappe med hette og reim om livet
- hette på kappe