Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

seriøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av serius ‘alvorlig’

Betydning og bruk

  1. som fortjener å bli tatt alvorlig;
    som er alvorlig ment
    Eksempel
    • en seriøs diskusjon
    • brukt som adverb:
      • jeg tar ikke dette seriøst
  2. pålitelig og solid
    Eksempel
    • de fleste aktørene i bransjen er seriøse
  3. om kunst: som ikke bare er til underholdning, men har en dypere mening;
    med høy status og kvalitet
    Eksempel
    • den seriøse musikken
Artikkelside

alvor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

Betydning og bruk

  1. virkelig, oppriktig mening;
    fast overbevisning
    Eksempel
    • mene alvor;
    • på ramme alvor;
    • si noe i fullt alvor;
    • blande tøys og alvor;
    • spøker du, eller mener du alvor?
  2. (hard) virkelighet, realitet;
    betydning, viktighet
    Eksempel
    • ta fatt for alvor;
    • ikke skjønne alvoret i situasjonen;
    • livsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjøre alvor av trusselen;
    • være preget av stundens alvor
  3. stødig oppførsel;
    seriøs holdning
    Eksempel
    • det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
    • å legge alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
    anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
    • ta klimaendringer på alvor;
    • de opplever at de blir tatt på alvor;
    • mobbing må tas på alvor
Artikkelside

ta på alvor

Betydning og bruk

ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet;
Se: alvor
Eksempel
  • ta klimaendringer på alvor;
  • de opplever at de blir tatt på alvor;
  • mobbing må tas på alvor
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

seriøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av serius ‘alvorsam’

Tyding og bruk

  1. som er alvorleg meint;
    i fullt alvor;
    sakleg
    Døme
    • drøfte eit seriøst emne;
    • ein seriøs diskusjon
    • brukt som adverb:
      • det er umogleg å ta han seriøst
  2. påliteleg og solid
    Døme
    • eit seriøst firma
  3. om kunst: som ikkje berre er til underhaldning, men har ei djupare meining;
    med høg status og kvalitet
    Døme
    • den seriøse litteraturen
Artikkelside

alvor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt alvara, opphavleg ‘det å vere heilt sann, ærleg’

Tyding og bruk

  1. verkeleg meining, fast overtyding
    Døme
    • meine noko i fullt alvor;
    • på ramme alvor;
    • seie noko med stort alvor;
    • blande skjemt og alvor
  2. (hard) røyndom, realitet;
    Døme
    • uvêret tok til for alvor;
    • ikkje forstå alvoret i situasjonen;
    • dødsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjere alvor av noko
  3. stø framferd;
    alvorleg lag (11)
    Døme
    • det finst ikkje alvor i ho, ho berre tøysar;
    • det gjeld å syne alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta noko(n) høgtideleg, seriøst;
    medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n)
    • ta klimaendringar på alvor;
    • dei synest ikkje dei blir tekne på alvor;
    • dette er eit problem som må takast på alvor
Artikkelside

ta på alvor

Tyding og bruk

ta noko(n) høgtideleg, seriøst;
medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n);
Sjå: alvor
Døme
  • ta klimaendringar på alvor;
  • dei synest ikkje dei blir tekne på alvor;
  • dette er eit problem som må takast på alvor
Artikkelside