Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
rugge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rugga
Betydning og bruk
vogge
(
2
II)
,
gynge
(
2
II)
Eksempel
båten
rugget
;
sitte og
rugge
i stolen
rokke
(
2
II
, 1)
,
lee
Eksempel
rugge
en stein
gå med voggende gange
Eksempel
han
rugget
oppover bakken
i
presens partisipp
:
komme
ruggende
Artikkelside
rugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rugge
(
2
II)
eller
beslektet
med
i dialekter
ruge
‘(møkk-)klump’
Betydning og bruk
stort, kraftig menneske
eller
dyr
Eksempel
en svær
rugg
av en okse
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord