Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

trestamme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kraftig, loddrett del av tre som går fra roten og fordeler seg ut i grener;

rotvelte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av rot (1 og velte (1

Betydning og bruk

tre som har veltet over ende så roten følger med

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

lediggang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gå ledig (2), det å være uten arbeid
Eksempel
  • lediggang er roten til alt ondt

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. som er i ferd med å gå i oppløysing;
    morken
    Døme
    • ròten fisk;
    • ròtne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar eller går i oppløysing
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. utan stor kraft;
    lat, doven, kraftlaus
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • hesten er ròten
  4. moralsk forderva;
    korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

Faste uttrykk

  • behandle som eit ròte egg
    behandle svært forsiktig (for å unngå problem)
    • alle måtte gå på glør for henne og behandle henne som eit ròte egg

ryte

ryta

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ryte som eit villdyr

ròte, rote 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å ròtne;
    tilstand i noko som ròtnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. roten del av noko
    Døme
    • skjere bort ròte frå poteta

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde teven;
    • kjenne teven av nokon i nakken
  2. Døme
    • få teven av byttet
  3. vond lukt;
    stank
    Døme
    • ein stram, roten tev

odør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • det låg ein odør av roten fisk i lufta

opprotna, oppròtna

adjektiv

Tyding og bruk

heilt roten
Døme
  • golvet var opprotna

aseptikk

substantiv hankjønn

Uttale

aseptikˊk

Opphav

av gresk a- ‘ikkje’ og septikos ‘roten’

Tyding og bruk

det å hindre infeksjon i eit (operasjons)sår med sterilisering utan å bruke kjemiske middel, til skilnad frå antiseptikk

gufs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt gufa ‘røyk, damp’; samanheng med gov

Tyding og bruk

  1. (kald) vindpust
    Døme
    • eit gufs av kulde
  2. luftstraum med sterk lukt
    Døme
    • eit gufs av roten ande
  3. i overført tyding: noko som vekkjer utrivelege kjensler
    Døme
    • eit gufs av mellomalder;
    • synspunktet hennar er eit gufs frå fortida

antiseptikk

substantiv hankjønn

Uttale

antiseptikˊk

Opphav

av gresk anti- ‘mot’ og septikos ‘roten’

Tyding og bruk

det å hindre, stogge infeksjonar med bakteriedrepande middel;
til skilnad frå aseptikk
Døme
  • antiseptikk er grunnleggjande i medisinsk hygiene

saprofytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av sapros ‘roten’ og phyton ‘plante’

Tyding og bruk

organisme som tek næring frå rotnande eller daude restar av andre organismer
Døme
  • dei fleste soppane er saprofyttar