Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje

gafle

gafla

verb

Tyding og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Døme
    • gafle innpå
  2. i orientering (3): lage løypene slik at løparane må ta kontrollpostar i forskjellig rekkefølgje (for å unngå at løparane følgjer etter kvarandre)
    Døme
    • løypene var gafla
    • brukt som adjektiv
      • gafla løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    ete (maten) fort og grådig

ervefølgje, ervefylgje, ervefølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkefølgje for arveretten som kvar einskild måtte ha etter ein avliden;