Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

reins

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

reinsing av klede eller andre tekstilar
Døme
- levere kjolen inn til reins
reinsemiddel

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (

Tyding og bruk

gjere rein;
fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
Døme
- reinse ein motor;
- reinse dressen;
- ho reinsa såret og la på eit plaster
reinske (1);
fjerne eller skjere vekk uynskte delar
Døme
- reinse fisk;
- dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
Døme
- ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
- reinse si sjel

Faste uttrykk

reinse lufta
få slutt på trykt stemning;
snakke ut
vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
reinse opp
gjere reint;
rydde opp
dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
reinse språket
gjere språket fritt for uynskte element;
drive målrøkt
dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
reinse ut
skilje ut;
fjerne
reinse ut CO₂

stimreins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reins med stim (

reinsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å reinse;

Døme

levere dressen til reinsing;
eit anlegg til reinsing av CO₂

- frøreinsing
- målreinsing
- ugrasreinsing

Faste uttrykk

etnisk reinsing
folkemord eller det å drive vekk ei uynskt folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent