Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rangere

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

fra fransk; jamfør rang (1

Betydning og bruk

  1. ha en viss plass eller rang på en verdiskala
    Eksempel
    • som musiker rangerer han høyt;
    • rangere over noen
  2. ordne i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • rangere etter alder;
    • være rangert på femte plass

temporitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sykkelritt med individuell start der utøverne rangeres etter tid

Nynorskordboka 0 oppslagsord