Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
17 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
rå
5
V
,
råde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ráða
Betydning og bruk
bestemme
,
herske
Eksempel
rå seg selv
;
her er det jeg som rår
;
ikke kunne rå for noe
;
rå over store rikdommer, landområder
;
rå grunnen alene
herske, være utbredt
her inne råder stillheten
;
overalt rådde fortvilelse
gi råd
Eksempel
rå fra, til noe
Faste uttrykk
rå bot på
rette på, skaffe til veie
rå med
makte, holde styr på
Artikkelside
råd
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
botemiddel
,
legemiddel
Eksempel
en god
eller
et godt
råd
mot forkjølelse
;
bote
råd
, hjelpe
råd
;
lege
råd
–
middel som leger
Artikkelside
råd
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
råd
(
4
IV)
påvirket av
lavtysk
rat
Betydning og bruk
medlem av et
råd
(
4
IV
, 3)
,
særlig
i
sammensetninger
:
Eksempel
riks
råd
, stats
råd
Artikkelside
råde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
rod
i
connecting-rod
‘forbindelsesstang’
Betydning og bruk
veivstang i bilmotor
Artikkelside
kulturoptimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tro eller forestilling om at sider ved den kulturelle utviklingen går i positiv retning
;
motsatt
kulturpessimisme
Eksempel
pionerånden og kulturoptimismen råder
Artikkelside
krigstilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilstand av krig
Eksempel
det råder
krigstilstand
mellom de to landene
sterkt motsetningsforhold
Eksempel
det hersket krigstilstander mellom hytteeierne og grunneierne
Artikkelside
augiasstall
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den greske sagnkongen
Augias
, som hadde en stall som ikke hadde vært tømt for møkk på 30 år
Betydning og bruk
sted eller institusjon der det råder stor uorden
Artikkelside
anarki
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
anarkiˊ
Opphav
av
gresk
anarkhos
‘uten leder, fører’
Betydning og bruk
samfunnstilstand med en sterkt svekket eller manglende statsmakt eller annen overordnet myndighet
Eksempel
utløse anarki gjennom å styrte regjeringen
fullstendig uorden, rot,
kaos
;
lovløshet
Eksempel
det råder det rene
anarki
i skoletimene
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
rå
6
VI
,
råde
2
II
råda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ráða
Tyding og bruk
styre, ha makt over, ha overtaket, herske
;
dominere
Døme
rå over rikdomar, landområde
;
rå grunnen aleine
;
her inne rår stilla
gje
råd
(
3
III
, 2)
, gjere framlegg om
;
telje
(6)
til
Døme
eg rår deg til, frå å fare
;
styret rår til, frå at NN får stillinga
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
den rådande meininga
haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
rå bot på
bøte, rette på, ordne opp med
rå med seg
vakne, sanse seg
rå med
makte, halde styr på
rå seg sjølv
gjere det ein sjølv vil
rå seg til
avgjere (med seg sjølv)
;
gjere seg ferdig til
;
syte for å få tak i
ho rådde seg til å reise
;
han rådde seg til ny båt
Artikkelside
råd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
råd
(
3
III)
Tyding og bruk
forråd
,
forsyning
;
økonomisk evne, utkome
Døme
ha god råd
–
rikeleg med pengar
;
ha råd til
–
greie økonomisk
;
sjå seg råd til
utveg
,
hjelp
Døme
boteråd
;
hjelperåd
;
kjerringråd
;
løynderåd
;
meinråd
;
det blir nok ei råd
;
det var ikkje anna råd
;
ikkje vite si arme råd
;
det er ikkje råd å sleppe
–
det er ikkje høve til, det er uråd, umogleg
;
kome så snart råd er
(lækje)middel
Døme
ei god råd mot forkjøling
;
prøve mange råder
rettleiing;
jamfør
råd
(
3
III
, 2)
Døme
få, gje ei god råd
Artikkelside
obstruksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
obstruere
Tyding og bruk
i
politikk
: uthalingstaktikk der mindretalet med formelle råder (lange taler, endringsframlegg og liknande) prøver å hindre eit fleirtal i å gjere vedtak
;
jamfør
filibustertaktikk
i
idrett
: ureglementert hindring av ein motspelar
i
medisin
:
hindring
(2)
,
forstopping
Artikkelside
kanon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kanoˊn
Opphav
av
italiensk
cannone
, opphavleg ‘stort røyr’, av
canna
‘røyr’
;
samanheng med
kanal
Tyding og bruk
artillerivåpen som skyt med flat kulebane
Døme
fyre av ein kanon
apparat, maskin(del) som skyt ut noko
som etterledd i ord som
snøkanon
vasskanon
hardt skot i ballspel
Døme
skyte ein kanon
toppfolk
(
til dømes
i idrett
eller
politikk)
Døme
vere ein av dei store kanonane
Faste uttrykk
laus kanon
person som handlar på ein uføreseieleg måte
ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd
;
han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
skyte sporv med kanonar
bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
Artikkelside
skyte sporv med kanonar
Tyding og bruk
bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
;
Sjå:
kanon
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
gjere åt
Tyding og bruk
Sjå:
gjere
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
Artikkelside
anarki
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
anarkiˊ
Opphav
av
gresk
anarkhos
‘utan leiar, førar’
Tyding og bruk
samfunnstilstand med ei særleg svekt eller manglande statsmakt eller anna overordna myndigheit
Døme
utløyse anarki gjennom å styrte regjeringa
fullstendig uorden, rot,
kaos
;
lovløyse
Døme
det råder det reine anarkiet i klasserommet
Artikkelside
ufred
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
væpna strid
;
krig
Døme
ufreden varte i ti år
usemje
,
splid
,
uvenskap
Døme
ufred mellom grannar
uro
,
forstyrring
Døme
her er slik ufred
i folketrua: uroing
eller
åtak frå vette
Døme
finne råder mot ufred
indre uro
Døme
ha slik ufred i seg
noaord for visse rovdyr som tek på buskapen
Artikkelside