Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
347 treff
Bokmålsordboka
147
oppslagsord
råd
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Opphav
samme opprinnelse som
råd
(
4
IV)
Betydning og bruk
forråd
,
forsyning
Eksempel
ha god, dårlig
råd
på noe
;
ha god
råd
–
rikelig med penger
utvei
,
hjelp
Eksempel
kommer tid, kommer
råd
;
det blir nok en
råd
;
det var ikke annen
råd
;
ikke vite sin arme
råd
mulighet
det var ikke
råd
å slippe
;
jeg skal gjøre det så sant det er (mulighets)
råd
Faste uttrykk
ha råd til
greie økonomisk
Artikkelside
råd
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
botemiddel
,
legemiddel
Eksempel
en god
eller
et godt
råd
mot forkjølelse
;
bote
råd
, hjelpe
råd
;
lege
råd
–
middel som leger
Artikkelside
råd
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
råd
(
4
IV)
påvirket av
lavtysk
rat
Betydning og bruk
medlem av et
råd
(
4
IV
, 3)
,
særlig
i
sammensetninger
:
Eksempel
riks
råd
, stats
råd
Artikkelside
råd
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ráð
;
av
rå
(
5
V)
Betydning og bruk
rådslagning
Eksempel
ta en med på
råd
;
holde
råd
;
krigs
råd
forslag til hjelp, utvei, veiledning
Eksempel
gi en et godt
råd
;
følge ens
råd
;
spørre en til
råds
valgt
eller
oppnevnt forsamling
Eksempel
elev
råd
, helse
råd
, menighets
råd
;
Språk
rådet
Faste uttrykk
Kongens råd
regjeringen
Artikkelside
rå
5
V
,
råde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ráða
Betydning og bruk
bestemme
,
herske
Eksempel
rå seg selv
;
her er det jeg som rår
;
ikke kunne rå for noe
;
rå over store rikdommer, landområder
;
rå grunnen alene
herske, være utbredt
her inne råder stillheten
;
overalt rådde fortvilelse
gi råd
Eksempel
rå fra, til noe
Faste uttrykk
rå bot på
rette på, skaffe til veie
rå med
makte, holde styr på
Artikkelside
rettledning
,
rettleiing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å vise eller gi råd om hvordan noe skal gjøres
;
veiledning
Eksempel
få
rettledning
i noe
håndbok eller lignende med praktiske opplysninger
Eksempel
rettledning for utfylling av skjema
Artikkelside
riksråd
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fra 1300-årene til reformasjonen i de nordiske landene:
råd
(
4
IV
, 3)
med representanter for høyadelen og den høyere geistlighet
Artikkelside
riksråd
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
riks-
og
råd
(
3
III)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: medlem av
riksråd
(
2
II)
Artikkelside
løsningsorientert
,
løysingsorientert
substantiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har vilje til å finne en løsning på et problem
Eksempel
vi lytter til råd og er løsningsorienterte
Artikkelside
pleietrengende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som trenger pleie
Eksempel
pleietrengende eldre
brukt
som substantiv
:
kommunen har ikke råd til å ta seg av gamle og
pleietrengende
Artikkelside
Nynorskordboka
200
oppslagsord
råd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
råd
(
3
III)
Tyding og bruk
forråd
,
forsyning
;
økonomisk evne, utkome
Døme
ha god råd
–
rikeleg med pengar
;
ha råd til
–
greie økonomisk
;
sjå seg råd til
utveg
,
hjelp
Døme
boteråd
;
hjelperåd
;
kjerringråd
;
løynderåd
;
meinråd
;
det blir nok ei råd
;
det var ikkje anna råd
;
ikkje vite si arme råd
;
det er ikkje råd å sleppe
–
det er ikkje høve til, det er uråd, umogleg
;
kome så snart råd er
(lækje)middel
Døme
ei god råd mot forkjøling
;
prøve mange råder
rettleiing;
jamfør
råd
(
3
III
, 2)
Døme
få, gje ei god råd
Artikkelside
råd
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
råd
(
3
III)
påverka av
lågtysk
rat
m
Tyding og bruk
særleg
i
samansetningar
: medlem av eit
råd
(
3
III
, 3)
Døme
riksråd
;
statsråd
i
samansetningar
, i somme titlar:
Døme
ambassaderåd
;
kommunalråd
Artikkelside
råd
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ráð
Tyding og bruk
drøfting
,
plan
(
1
I)
, samråd(ing),
rådlag
,
rådlegging
Døme
krigsråd
;
ta ein med på råd
;
halde råd
;
leggje råd
–
rådleggje
framlegg til hjelp, rettleiing
Døme
veneråd
;
gje, få eit godt råd
–
jamfør
I råd 4
;
følgje rådet
;
spørje ein til råds, om råd
vald
eller
oppnemnd forsamling
Døme
elevråd
;
helseråd
;
sokneråd
;
statsråd
;
Nordisk Råd
Faste uttrykk
Kongens råd
regjeringa
Artikkelside
rå
6
VI
,
råde
2
II
råda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ráða
Tyding og bruk
styre, ha makt over, ha overtaket, herske
;
dominere
Døme
rå over rikdomar, landområde
;
rå grunnen aleine
;
her inne rår stilla
gje
råd
(
3
III
, 2)
, gjere framlegg om
;
telje
(6)
til
Døme
eg rår deg til, frå å fare
;
styret rår til, frå at NN får stillinga
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
den rådande meininga
haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
rå bot på
bøte, rette på, ordne opp med
rå med seg
vakne, sanse seg
rå med
makte, halde styr på
rå seg sjølv
gjere det ein sjølv vil
rå seg til
avgjere (med seg sjølv)
;
gjere seg ferdig til
;
syte for å få tak i
ho rådde seg til å reise
;
han rådde seg til ny båt
Artikkelside
rettleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å syne eller gje råd om korleis noko skal gjerast
Døme
få rettleiing i noko
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
riksråd
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frå 1300-åra til reformasjonen i dei nordiske landa:
råd
(
3
III
, 3)
av høgtståande representantar for adelen og kyrkja
Artikkelside
riksråd
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
riks-
og
råd
(
2
II)
Tyding og bruk
om eldre forhold: medlem av
riksråd
(
2
II)
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100