Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

porøs

adjektiv

Opphav

fra fransk av samme opprinnelse som pore

Betydning og bruk

full av porer eller hull, svampet
Eksempel
  • porøse bergarter;
  • isen blir porøs om våren
Artikkelside

balsatre

substantiv intetkjønn

Opphav

av balsa

Betydning og bruk

tropisk tre med løvblader og porøs og svært lett ved (1, 1);
Ochroma pyramidale
Eksempel
  • flåten Kon-Tiki ble bygd av balsatre
Artikkelside

mold, muld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mold, opprinnelig ‘det som er malt sund’

Betydning og bruk

mørkfarget, porøs jord av omdannet organisk materiale (blandet med mineralstoffer);
Eksempel
  • rote i molda

Faste uttrykk

  • komme under molda
    bli gravlagt
Artikkelside

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Betydning og bruk

  1. som har god tilgang på luft;
    Eksempel
    • poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
    • et stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Eksempel
    • være luftig kledd;
    • luftige gardiner;
    • sukkerbrødet ble høyt og luftig;
    • en luftig sufflé
  3. overflatisk, lite konkret
    Eksempel
    • luftige planer;
    • luftige spekulasjoner
Artikkelside

skrov 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. løs, porøs masse
  2. noe som er slitt og skrøpelig
Artikkelside

oasis

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som oase, opprinnelig varemerke

Betydning og bruk

porøs, vannsugende blokk til å sette blomster i
Artikkelside

pimpstein

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk pimpsteen; førsteleddet av latin pumex ‘skum’

Betydning og bruk

porøs lava (2) som brukes til sliping og pussing
Artikkelside

skumgummi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

porøs gummi som brukes til isolasjon, madrasser og annet
Artikkelside

reservoar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  2. basseng med (reserve)forråd av vann for vannverk eller kraftverk
  3. porøs sedimentbergart som inneholder olje eller gass som kan utvinnes
Artikkelside

pipete 1, pipet 1

adjektiv

Betydning og bruk

som har rørformede kanaler;
Eksempel
  • pipete ost
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

porøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; sjå pore (1

Tyding og bruk

som har porer eller fine kanalar;
Døme
  • porøs trefiberplate;
  • porøse bergarter
Artikkelside

svampe seg

Tyding og bruk

bli svampete, porøs;
Sjå: svampe
Artikkelside

balsatre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av balsa

Tyding og bruk

tropisk tre med lauvblad og porøs og særs lett ved (1, 1);
Ochroma pyramidale
Døme
  • flåten Kon-Tiki vart bygd av balsatre
Artikkelside

froden

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • froden ved;
  • froden snø
Artikkelside

føyr

adjektiv

Opphav

samanheng med fausk

Tyding og bruk

føyren, porøs
Døme
  • føyr snø
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

hosen

adjektiv

Opphav

av hose (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kleda var hosne
  2. Døme
    • foten er hosen
Artikkelside

oasis

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som oase, opphavleg varemerke

Tyding og bruk

porøs, vassugande blokk til å setje blomster i
Artikkelside

-øs

adjektiv

Opphav

frå fransk -eux; latin -osus, ‘utstyrt med’

Tyding og bruk

ending som lagar adjektiv;
i ord som nervøs, porøs og tuberkuløs
Artikkelside

fosen, fósen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • fósen ved;
  • fóse brød;
  • tjukk og fósen i andletet
Artikkelside
Side 1 av 3