Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

orienterer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    2. finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

orientere seg

Betydning og bruk

  1. finne ut hvor en er
    Eksempel
    • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
    • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
  2. finne seg til rette;
    sette seg inn i;
    få oversikt over hovedlinjene
    Eksempel
    • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
    • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
  3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
    Eksempel
    • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
    • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

kartleser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som orienterer seg etter kart
Eksempel
  • orienteringsløpere bør være gode kartlesere;
  • skifte på å være sjåfør og kartleser
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    2. finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

orientere seg

Tyding og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut kvar ein er
    Døme
    • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
    • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
  2. finne seg til rette;
    setje seg inn i;
    få oversyn over hovuddraga
    Døme
    • det er eit stort materiale å orientere seg i;
    • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
  3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
    Døme
    • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
    • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside