Avansert søk

284 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

organ

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk organon, opprinnelig ‘redskap’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
    Eksempel
    • lungene er organer for åndedrettet
  2. Eksempel
    • han har et kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til formål å fremme visse synspunkter;
    Eksempel
    • avisen er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgaver
    Eksempel
    • forslaget er til behandling i partiets organer

talerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. massemedium eller gruppe som bringer videre meningene til en bestemt person, gruppe eller institusjon;
    Eksempel
    • avisen fungerer som partiets talerør;
    • organisasjonen er et talerør for de unge
  2. rør (1, 1) til å snakke gjennom
    Eksempel
    • sende beskjeder via et talerør

taleorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. organ (1) i kroppen som en bruker når en snakker
    Eksempel
    • få slitasje på taleorganene
  2. massemedium eller gruppering som sprer meningene til en bestemt person, institusjon eller gruppe;
    Eksempel
    • organisasjonen er taleorgan for sine medlemmer

det indre øret

Betydning og bruk

del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
Se: øre

serøs hinne

Betydning og bruk

hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule;
Se: serøs

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tungefor eksempel av storfe;
    • bite seg i tungauttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduetlite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tungesterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge(norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  2. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pensbevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’

Betydning og bruk

  1. geografisk om­råde som ut­gjør en selvstendig politisk enhet;
    Eksempel
    • Europas stater;
    • en fri og selvstendig stat
  2. Eksempel
    • staten Ohio i USA
  3. fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
    Eksempel
    • være ansatt i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten må støtte utsatte næringer

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
    • i middelalderen var kirken en stat i staten

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør serum og -øs

Betydning og bruk

som ligner eller inneholder serum (1)
Eksempel
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå

Nynorskordboka 169 oppslagsord

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

talerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. massemedium eller gruppe som fører vidare meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa er talerøyr for regjeringa;
    • organisasjonen er eit talerøyr for dei unge
  2. røyr (3, 1) til å snakke gjennom
    Døme
    • rope i talerøyret

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. organ (1) i kroppen som ein bruker når ein snakkar
    Døme
    • få slitasje på taleorgana
  2. massemedium eller gruppering som spreier meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa tener som taleorgan for partiet

fibrose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

auka mengd bindevev i organ eller vev

Faste uttrykk

  • cystisk fibrose
    medfødd sjukdom som gjev forstyrring i organ som lunger, tarm og bukspyttkjertel og fører til produksjon av seigt slim som tettar igjen kjertlar og utførselsgangar

anafylaksi

substantiv hankjønn

Uttale

anafylaksiˊ

Opphav

gjennom fransk anaphylaxie; frå gresk

Tyding og bruk

allergisk reaksjon i fleire organ i kroppen

Faste uttrykk

  • anafylaktisk sjokk
    alvorleg allergisk reaksjon som forårsakar fall i blodtrykket og hjartesvikt
    • få anafylaktisk sjokk

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vekstskåla

svamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sopp

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: primitive fleircella dyr utan vev eller organ som lever på havbotnen;
    Porifera
  2. porøst materiale (etterlikning av skjelett av svampar) til å vaske med
    Døme
    • tørke av tavla med svampen

Faste uttrykk

  • drikke som ein svamp
    drikke mykje alkohol

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
  2. ytre vernande skal hos lågare dyreslag
  3. berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
  4. grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på