Avansert søk

263 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

organ

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk organon, opprinnelig ‘redskap’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
    Eksempel
    • lungene er organer for åndedrettet
  2. Eksempel
    • han har et kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til formål å fremme visse synspunkter;
    Eksempel
    • avisen er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgaver
    Eksempel
    • forslaget er til behandling i partiets organer

serøs hinne

Betydning og bruk

hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule;
Sjå: serøs

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tungefor eksempel av storfe;
    • bite seg i tungauttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduetlite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tungesterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge(norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  2. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pensbevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak

klasseråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ for elevene i en klasse, særlig i grunnskolen

milt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt milti; trolig av melte

Betydning og bruk

organ i bukhulen der lymfocytter blir dannet

urinorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ som danner eller leder urin

samarbeidsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ (4) med representanter fra flere organisasjoner, råd eller lignende, etablert for å samarbeide om felles saker
Eksempel
  • et interkommunalt samarbeidsorgan

organisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. som hører til dyre- eller planteriket;
    Eksempel
    • organisk avfall;
    • en planet uten organisk liv
  2. i kjemi: som inneholder karbonforbindelser;
    Eksempel
    • organisk kjemi
  3. i medisin: som gjelder et organ (1) i kroppen
    Eksempel
    • organisk sykdom
  4. som er en harmonisk og naturlig del av en større helhet
    Eksempel
    • forfatterskapet danner et organisk hele

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

fra nylatin; jamfør organ

Betydning og bruk

liten enhet i en celle (4) som har en fast fysiologisk funksjon
Eksempel
  • mitokondrier er organeller

orgasme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av organ ‘svulme’

Betydning og bruk

høydepunkt av lystfølelse under seksuell opphisselse;
seksuell utløsning

Nynorskordboka 161 oppslagsord

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

cystisk fibrose

Tyding og bruk

medfødd sjukdom som gir forstyrring i organ som lunger, tarm og bukspyttkjertel og fører til produksjon av seigt slim som tettar igjen kjertlar og utførselsgangar;
Sjå: fibrose

indre bløding

Tyding og bruk

bløding frå indre organ;
Sjå: bløding
Døme
  • døy av indre blødingar

det autonome nervesystemet

Tyding og bruk

den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet;

punksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

det å føre inn ein kanyle (2) i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikament eller fjerne unormal væske;

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart (2

Tyding og bruk

  1. organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
  2. organ eller celle i plante som skil ut væske

prolaps

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

i medisin: framfall eller nedsiging av eit indre organ, til dømes livmor eller virvelskive

proksimal

adjektiv

Opphav

av latin proximus ‘nærmast’

Tyding og bruk

om organ og lekamsdelar: som ligg nær midtlinja i kroppen

lymfeknute, lymfeknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite organ som er bygd opp av lymfatisk vev, og som reinsar lymfa for skadelege stoff

milt, milte

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt milti; truleg av melte

Tyding og bruk

organ i bukhola der lymfocyttar blir danna