Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

nisse 2

verb

Opphav

mildnende omdannet av pisse

Betydning og bruk

i barnespråk: late vannet, urinere;
tisse, pisse

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt

nissen på lasset

Betydning og bruk

noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt;
Sjå: lass, nisse

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’

Betydning og bruk

  1. slem og streng person (som virker skremmende);
    bølle;
    Eksempel
    • en politisk busemann
  2. Eksempel
    • et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
  3. størknet snørrklump;

tomte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipsnisse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nisse som ifølge folketroen holdt til om bord på skip

gardvord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðvǫrðr ‘gardvokter’

Betydning og bruk

vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;
Eksempel
  • den norske fjøsnissen stammer fra gardvorden

husnisse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: nisse som holder til i og beskytter et hus

fjøsnisse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nisse (1, 1) som ifølge folketroen holder til i fjøset

nissehue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nisse (1 og hue (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

nisse 2

nissa

verb

Opphav

mildnande omlaging av pisse

Tyding og bruk

i barnespråk: late vatnet, urinere;
tisse, pisse

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

nissen på lasset

Tyding og bruk

noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt;
Sjå: lass, nisse

nissehue, nissehuve

substantiv hokjønn

Opphav

av nisse (1 og hue (1

Tyding og bruk

husnisse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: nisse som held til i og vernar eit hus

tass, tasse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tasse (2

Tyding og bruk

  1. noko(n) som tassar;
    lite vette, nisse;
    jamfør gråt-
  2. liten, puslete person eller dyr
    Døme
    • ein halvgammal tass;
    • ein liten tass av ein bjørn

skipsnisse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nisse som etter folketrua heldt til om bord på skip

gardvord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðvǫrðr ‘gardvaktar’

Tyding og bruk

vette, ofte tenkt som attergangar av ein forfar, som held til på (og vernar) garden;
Døme
  • gardvorden vakta gard og grunn

fjøsnisse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nisse (1, 1) som ifølgje folketrua held til i fjøset

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som tysk Butz ‘nisse, spøkjelse’, opphavleg ‘liten, tjukk og forkrøpla person’

Tyding og bruk

  1. lei og streng person (som verkar skremmande);
    bølle;
    Døme
    • ein busemann i det politiske ordskiftet
  2. storkna snørrklump;