Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mystisisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør mystisk

Betydning og bruk

  1. interesse for eller tro på det skjulte eller gåtefulle, ofte med antivitenskapelig innstilling

distinksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av distingvere

Betydning og bruk

  1. skille (1, begrepsforskjell
    Eksempel
    • fine distinksjoner;
    • det er en distinksjon mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
  2. merke som angir grad (1, 2)
    Eksempel
    • obersts distinksjoner

mystisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin; fra gresk mystikos ‘som gjelder mysteriene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder mystikk eller mystisisme
    Eksempel
    • mystiske opplevelser
  2. Eksempel
    • et mystisk forsvinningsnummer;
    • et mystisk dødsfall

mystiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av latin mysticus; jamfør mystikk

Betydning og bruk

tilhenger av mystisisme
Eksempel
  • en kristen mystiker

Nynorskordboka 4 oppslagsord

mystisisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. interesse for eller tru på det skjulte eller gåtefulle, ofte med antivitskapleg innstilling

mystisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin; frå gresk mystikos ‘som gjeld mysteria’

Tyding og bruk

  1. som gjeld mystikk eller mystisisme
    Døme
    • mystiske opplevingar
  2. Døme
    • eit mystisk forsvinningsnummer;
    • dei observerte to mystiske personar

distinksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av distingvere

Tyding og bruk

  1. skilje (1, forskjell mellom omgrep
    Døme
    • fine distinksjonar;
    • distinksjonen mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
  2. merke som angir grad (1, 2)
    Døme
    • militære distinksjonar

mystikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av latin mysticus; jamfør mystisk

Tyding og bruk

tilhengjar av mystisisme
Døme
  • ein jødisk mystikar