Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1235 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
1235
oppslagsord
mykje
2
II
,
myke
mykja, myka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mýkja
;
av
mjuk
Tyding og bruk
gjere mjuk eller mjukare
;
mjuke
(
2
II)
Døme
mykje
seg opp
som etterledd i ord som
audmykje
tukte
(1)
,
dengje
(1)
,
jule
Døme
mykje
opp nokon
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
mykjen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mikill
(og
mykill
),
akkusativ
mikinn
Tyding og bruk
i
eldre
mål:
mykje
(
1
I
, 1)
Døme
mykjen klokskap
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
byggryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
tek
2
II
,
tekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
tech
, forkorting av
technology
;
av
same opphav som
teknologi
Tyding og bruk
verksemd
eller liknande
som driv med teknologi og IT
;
teknologibransje
Døme
dei har investert mykje i tek dei siste åra
;
det er for få kvinner i tek
Artikkelside
romsleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
4
IV)
Tyding og bruk
rommeleg
(1)
,
vid
(
2
II
, 1)
Døme
romslege
klede
i
overført tyding
: som kan gje rom for mykje
;
fleksibel
,
vidsynt
,
tolerant
(2)
Døme
ha eit
romsleg
syn
Artikkelside
rommeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
romme
og
rom
(
4
IV)
Tyding og bruk
som rommar mykje
;
romsleg
Døme
huset var
rommeleg
i
overført tyding
: som kan gje rom for mykje
;
fleksibel
,
tøyeleg
Døme
ha
rommeleg
samvit
som inneheld mykje
;
mykje,
rikeleg
(2)
Døme
ha
rommeleg
tid
;
ein
rommeleg
sum
brukt som adverb:
leve
rommeleg
Artikkelside
møde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿða
;
av
mo
(
3
III)
Tyding og bruk
strev
(1)
,
umak
Døme
ha mykje møde med noko
;
det kosta mykje møde
bry
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
Døme
vere til møde for nokon
stakkar som er til bry for andre
Artikkelside
ete som ein hest
Tyding og bruk
ete mykje
;
Sjå:
ete
Artikkelside
1
2
3
…
124
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
124
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100