Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; beslektet med mat

Betydning og bruk

  1. som ikke er sulten;
    som har fått nok næring
    Eksempel
    • spise seg mett;
    • nå er jeg passe mett;
    • mette og fornøyde reiste vi videre
  2. som har fått det en trenger av noe;
    tilfreds, tilfredsstilt
    Eksempel
    • være mett av inntrykk etter en lang reise;
    • hun var slett ikke mett på medaljer

Faste uttrykk

  • magen blir mett før øynene
    brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
  • mett av dage/dager
    tilfreds med hva en har fått gjort i livet
    • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
    • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
  • se seg mett på
    betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
    få nok av
    • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
    • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

umettelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nesten ikke blir mett (1) på mat
    Eksempel
    • umettelig appetitt
  2. i overført betydning: som ikke lar seg oppfylle eller dempe;
    Eksempel
    • et umettelig vitebegjær;
    • ha en umettelig trang til å reise
Artikkelside

se seg mett på

Betydning og bruk

betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
få nok av;
Se: mett
Eksempel
  • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
  • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord på;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier
Artikkelside

mette 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å gjøre mett eller bli mett
Eksempel
  • det er ingen mette i den maten

Faste uttrykk

  • få metta si
    få så mye at en er fornøyd
    • de fikk metta si nede på den lokale kafeen;
    • etter et langt liv i storbyen hadde han fått metta si, og flyttet på landet
Artikkelside

stapp, stappa

adverb

Opphav

av stappe (2

Betydning og bruk

helt, veldig, svært;
Eksempel
  • være stapp mett;
  • stapp fulle tog;
  • det var stapp mørkt
Artikkelside

mett av dage/dager

Betydning og bruk

tilfreds med hva en har fått gjort i livet;
Se: mett
Eksempel
  • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
  • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
Artikkelside

magen blir mett før øynene

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til;
Se: mett
Artikkelside

halvmett

adjektiv

Betydning og bruk

ikke skikkelig mett
Eksempel
  • jeg er ikke halvmett ennå
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; samanheng med mat

Tyding og bruk

  1. som ikkje er svolten;
    som har fått nok næring
    Døme
    • ete seg mett;
    • takk, eg er mett
  2. som har fått det ein treng av noko;
    nøgd
    Døme
    • eg var mett av gardslivet;
    • han er enno ikkje mett på suksess

Faste uttrykk

  • magen blir mett før auga
    brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
  • mett av dagar
    nøgd med kva ein har fått gjort i livet
    • han er sliten og mett av dagar;
    • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
  • sjå seg mett på
    sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
    få nok av
    • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
    • dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside

mette 2

metta

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Tyding og bruk

  1. gjere mett, gje mat
    Døme
    • ha mange munnar å mette;
    • mette ein stor familie;
    • mette seg med laks
    • brukt som adjektiv
      • eit mettande måltid
  2. fylle, stette, tilfredsstille
    Døme
    • lufta var metta med ange;
    • marknaden er metta
  3. la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    jamfør metta (1)
    Døme
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

utlevd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har levd frå seg;
    gammal og mett av dagar;
    utsliten av livet;
    Døme
    • ein utlevd kropp
  2. degenerert;
    passé
    Døme
    • ein utlevd kultur
Artikkelside

umetteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nesten ikkje blir mett (1) på mat
    Døme
    • ha ein umetteleg appetitt
  2. i overført tyding: som ikkje lèt seg oppfylle eller dempe;
    Døme
    • vere umetteleg når det gjeld sport;
    • behovet er umetteleg;
    • ha ein umetteleg hunger etter kunnskap
Artikkelside

ulyst 2, ulysta

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stilt lysta;
ulysten, mett
Døme
  • ete seg ulyst
Artikkelside

mette 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere mett eller bli mett
Døme
  • det er ingen mette i den maten

Faste uttrykk

  • få metta si
    få så mykje at ein er nøgd
    • dei hadde definitivt fått metta si
Artikkelside

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut
    • det er viktig å kome til botnar i saka;
    • vi må til botns i kva som har skjedd
Artikkelside

stappande

adverb

Opphav

av stappe (2

Tyding og bruk

heilt, svært;
Døme
  • butikkane var stappande fulle;
  • ete seg stappande mett;
  • det var stappande mørkt
Artikkelside

stapp, stappa

adverb

Opphav

av stappe (2

Tyding og bruk

heilt, svært;
Døme
  • det var stapp fullt i salen;
  • ete seg stapp mett
Artikkelside

sjå seg mett på

Tyding og bruk

sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
få nok av;
Sjå: mett
Døme
  • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
  • dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside