Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
392 treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)
Artikkelside

utmattingsbrudd, utmattingsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd i metall som følge av belastning og slitasje
Artikkelside

utmatte

verb

Betydning og bruk

  1. trette ut;
    svekke
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd
Artikkelside

speil

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lavtysk spegel; fra latin speculum

Betydning og bruk

  1. blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
    Eksempel
    • se seg i speilet;
    • henge opp et nytt speil
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrenset overflate

Faste uttrykk

  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd
Artikkelside

trådspiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spiker laget av metall- eller jerntråd
Artikkelside

sølvpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynn folie av metall, eventuelt med plast eller papir på én side, brukt som emballasje;
Eksempel
  • sjokoladeplaten var pakket i sølvpapir
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
Artikkelside

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk schene eller tysk Schiene

Betydning og bruk

  1. hver av to smale, profilerte gjenstander av metall som ligger parallelt og tjener som kjørebane for tog og trikk
    Eksempel
    • de la ned skinner til trikken
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller lignende som noe kan gli eller kjøre på
    Eksempel
    • gardinene glir på en skinne
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadd legemsdel i ro
    Eksempel
    • han har en skinne på foten for å holde kneet i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Eksempel
    • kongens segl

Faste uttrykk

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden
Artikkelside

Nynorskordboka 212 oppslagsord

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)
Artikkelside

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside

siselere

siselera

verb

Opphav

frå fransk; av ciseau ‘meisel’

Tyding og bruk

risse mønster, ornament i metall(plater)
Artikkelside

utmattingsbrot, utmattingsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot i metall som følgje av bruk og slitasje
Artikkelside

spegel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculum

Tyding og bruk

  1. blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
    Døme
    • sjå seg i spegelen;
    • hengje opp ein ny spegel
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrensa overflate

Faste uttrykk

  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda
Artikkelside

smelteomn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omn til å smelte metall i
  2. apparat til å framstille eller reinse metall i ved elektrolyse
Artikkelside

trådspikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spikar laga av metall- eller jerntråd
Artikkelside

sølvpapir, sylvpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn folie av metall, eventuelt med plast eller papir på éi side, nytta til emballasje;
Døme
  • osten var pakka i sølvpapir
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk schene eller tysk Schiene

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, profilerte gjenstandar av metall som ligg parallelt og tener som køyrebane for tog og trikk
    Døme
    • leggje ned skjener til tog
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller liknande som noko kan gli eller køyre på
    Døme
    • skuffene glir på skjener
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
    Døme
    • ho har fått på ei skjene for å halde armen i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt
Artikkelside